Avhandlingen er skrevet innenfor fagområdet pedagogikk og sykepleie, og tar utgangspunkt i pasienters behov for læring og mestring ved helsemessige og sykdomsrelaterte utfordringer. Sykepleiere har en sentral rolle i den sammenheng. Avhandlingens problemstilling er: Hva kjennetegner sykepleiernes pedagogiske kompetanse? Tilhørende forskningsspørsmål er: Hvordan fremstår pedagogiske situasjoner/situasjonstyper? Hvordan kommer sykepleiernes pedagogiske kompetanse til uttrykk på to sykepleiearenaer?
Studien har et etnografisk design med deltagende observasjon, intervju og logg (sykepleiernes skrevne bidrag). Arenaene er hjemmesykepleien (kommunehelsetjenesten) og en somatisk klinikk/avdeling i sykehus (spesialisthelsetjenesten). Harald Grimens (2008) perspektiver på profesjoners kunnskap og skjønnsutøvelse har i særlig grad bidratt til å analysere frem sentrale funn i avhandlingen: Sykepleiernes pedagogiske kompetanse fremstår som en profesjonsdidaktisk dimensjon i sykepleie og ikke som en særegen pedagogisk kompetanse utenfor det sykepleiefaglige grunnlag. Sykepleiernes pedagogiske kompetanse kommer til uttrykk både ved spesifikke opplæringsbehov hos pasienter og i pleierelaterte handlinger. Selv om sykepleierne først og fremst vektlegger det faglig substansielle innholdet når de utøver pedagogisk virksomhet i relasjon til pasienter, innebærer den pedagogiske kompetansen også et didaktisk repertoar og kommunikative ferdigheter som er tilpasset det situasjonen krever. Studien viser at både utdanning og yrkesfelt bør legge bedre til rette for at sykepleiere i større grad kan imøtekomme lovpålagte veilednings- og opplæringskrav i forhold til pasienter og eventuelt deres pårørende.