Tre overordnede forskningsspørsmål står sentralt i denne avhandlingen.
Først: hvordan er teknologi- og forskningskommunikasjon organisert i ulike modeller for samhandling mellom ekspertise og publikum?
For det andre: hvordan rammer ulike modeller for popularisering inn fortellingene innenfor teknologi- og forskningskommunikasjon?
For det tredje: hva er konsekvensene av disse modellene for den sosiale kontrakten mellom teknologi- og forskningsvirksomhet og samfunn?
Denne avhandlingen består av fem ulike casestudier av teknologi- og forskningskommunikasjon samt en komparativ studie på tvers av casestudiene. Casestudiene ble utført ved hjelp av et bredt spekter av metoder: studier av politikkdokumenter, artikler fra 3 ulike aviser gjennom 12-18 år og ved hjelp av observasjoner og intervjuer med deltakere i sosiale forsøk med ny teknologi og ny infrastruktur for å engasjere publikum som deltakere i forskningsaktivitet, eller det som også kan kalles, borgervitenskap eller folkeforskning.
Denne avhandlingen har åtte viktige bidrag til en bedre forståelse av teknologi- og forskningskommunikasjon.
Ved en kritisk studie de tre kommunikasjonsmodellene, den klassiske formidlingsmodellen, dialogmodellen og medvirkningsmodellen, har avhandlingen fem bidrag: 1) En studie av hvordan teknologi- og forskningskommunikasjon preges av klare skjevheter eller slagsider; 2) en studie av hvordan mediene gjennom teknologi- og forskningskommunikasjon er med på å ”temme” eller domestisere teknologi og vitenskap; 3) en studie av hvordan forskere i deres direkte forskningskommunikasjon fremmer kritisk forståelse ved å være ”beskjedne vitner”; 4) en studie av dialogmodellenes rom for deltakelse i kunnskapsutvikling og politikkutforming; og 5) ved å studere medvirkningsmodellen, en bedre forståelse av borgervitenskap eller folkeforskning og infrastrukturer for forskningssamarbeid.
Endelig har avhandlingen tre mer generelle bidrag: 6) Den representerer den første mer omfattende studie av politikkutvikling innenfor teknologi- og forskningskommunikasjon i Norge; 7) ved å rette blikket spesielt mot teknologikommunikasjon, kobler avhandlingen teknologi- og forskningskommunikasjon og innovasjonsstudier; og 8) den bidrar til en mer analytisk tilnærming til de tre modellene for teknologi- og forskningskommunikasjon ved å se på dem som utviklingsarenaer innenfor rammen av ”Den nordiske modellen for teknologi- og forskningskommunikasjon”.
Forfatteren er ansatt ved Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.