Mål og innhold
Civic in Education Study er en internasjonal forskningsstudie som har som mål å undersøke demokratiopplæringen i de 28 landene som deltar og kartlegge hvordan den demokratiske beredskapen er blant 14-15-åringer i disse landene.
Civic in Education Study er gitt som oppdrag til Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling av grunnskoleavdelingen i Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet. Høsten 2000 overtok Læringsenteret (LS) oppdragsansvaret. Initiativet til studien kommer fra den internasjonale organisasjonen IEA.
I denne studien brukes uttrykket "Civic education" om demokratiopplæring.
På sidene våre vil du finne løpende informasjon om prosjektet. Her utdypes mål og innhold i prosjektet, den internasjonale og nasjonale organiseringen, metoder som er tatt i bruk, tidsplanen og hvordan prosjektet skal munne ut i rapporter, råd om undervisning og etterutdanning for lærere.
I dette inngår blant annet forsøk på å beskrive demokratiopplæringen og å analysere det mulige læringsutbyttet av den. Departementet har i sin oppdragsbeskrivelse presisert dette i følgende punkter:
- hva skal 14/15 åringer lære og hva lærer de om demokrati som styringsform?
- skal elevene lære – og har de lært – en bestemt demokratioppfatning eller demokratimodell?
- hva skal elevene tilegne seg – og hva har de tilegenet seg av kunnskaper og holdninger med betydning for nasjonal identitet?
- hvilke kunnskaper om og holdninger til sosiale grupper (etnisitet, språk, samfunnsklasse, religion, kjønn) skal skolen formidle, og hva har elevene lært?
Det er videre en forutsetning fra KUF som oppdragsgiver, at det skal bygges og spres kompetanse på området demokratiopplæring i form av etterutdanning og forslag til undervisningsopplegg og arbeidsmåter for demokratiopplæring.
Internasjonalt har studien følgende hovedproblemstillinger:
A. Læreplaner og opplæringsprogrammer.
hvilken status har demokratiopplæring (citizenship education) som et uttalt mål for skolen?
hvordan organiseres demokratiopplæring i læreplanene?
i hvilken grad omfatter undervisning i demokratisk deltakelse både nasjonal, sub-nasjonal og overnasjonal identitet?
i hvilken grad tar demokratiopplæring sikte på å redusere spenning og konflikter mellom grupper?
B. Lærere og undervisning.
hvordan ser lærere på opplæring i demokratisk deltakelse?
hvordan behandler lærere demokrati i sin opplæring og hvilken innflytelse har pedagogisk teori og praksisteori på demokratiopplæring?
hvordan påvirker skolekulturene demokratiopplæringen?
hvilke ”bilder” gir arbeidsmaterialer og tekster av demokratiet?
C. Elever.
hvordan oppfatter og forstår elevene demokratibegrepet og tilhørende begreper?
hvilke demokratiske rettigheter og plikter forberedes elever på i sitt eget samfunn, og i hvilken grad blir de kjent med perspektiver som ikke er begrenset til egen nasjon eller etnisk gruppe?
utvikler gutter og jenter ulike oppfatninger av demokratisk deltakelse?
er det sosiale skiller i oppfatningen demokratiopplæringen eller i elevenes holdninger til og oppfatninger av demokratiet?
Den teoretiske modellen for studien presenterer demokratiopplæring som et forløp der individet må forholde seg til påvirkning og kontakt med både fjerne og nære institusjoner. Et ungt menneske i demokratisk politisk utvikling beveger seg fra en mer perifer tilknytning og deltakelse til en mer sentral involvering ( se om oktogenmodellen).
I tillegg trekkes det inn handlingsteoretiske perspektiver der sosialisering ses som både tilpasning til normer og verdier og utvikling av kritisk kompetanse gjennom stimulering av deltakelse til demokratisk praksis.
Oktogenmodellen
Oktogenmodellen er utviklet av det internasjonale Civic-miljøet. Modellen plasserer eleven i sentrum for ”ytre” påvirkning og oppdragelse til politisk identitet og demokratisk praksis. Betegnelsen oktogen følger av de åtte mekanismene som anses som ledd i denne oppdragelsen ( lagdeling, kjønn, etnisk tilhørighet; politiske verdier, økonomiske verdier, medienes verdier, religiøse verdier; sosial deltakelse; landets internasjonale posisjon, samt nasjonale symboler og narrativer).Via offentlig debatt og ulike andre samspill har disse i sin tur innflytelse på fem sosialiseringsagenter. 1. Skole inkludert lærere, læreplanintensjoner og klasseromsdeltakelse; 2. Politikernes rolle og optimisme- og pessimismeklima; 3. Foreldre og annen familie; 4. Naboer, organisasjoner og arbeid og 5. Jevnaldergruppene. Disse anses som formidlere eller broer mellom storsamfunnets idealer, verdier og intensjoner og den enkelte elev.
Oktogenmodellen
Fase 1
Civic-studiens første fase startet internasjonalt i 1993/94 og ble offisielt avsluttet i 1997. Denne fasen tok sikte på å kartlegge demokratisk status i læreplaner og opplæringsprogrammer i deltakerlandene gjennom analyser av læreplaner, intervjuer med beslutningstakere og lærebokanalyser. Denne fasen er særlig knyttet opp mot problemstillinger under punkt A. Da Norge kom med i studien desember 1997, ble det utarbeidet en forkortet fase 1 – rapport. Denne rapporten ble begrenset til en gjennomgåelse av demokratirelaterte formuleringer i grunnskolens læreplaner. Gjennomgåelsen foreligger som Report no 1, ”Civic Education in Norwegian Schools”, ILS februar 1998.
Kartleggingen og analysen av læreplaner, opplæringsprogrammer og læremidler vil fortsette i fase 2 av studien.
Demokratiopplæringen i skolen
Civic education handler om demokratiopplæring. Det skjer gjennom formidling av kunnskaper om, trening av ferdigheter i og utvikling av holdninger til demokrati og demokratisk deltakelse, menneskerettigheter, politikk og samfunnsspørsmål mer generelt.
Demokratiopplæringen i skolen foregår direkte og indirekte i flere fag, særlig i samfunnsfag, kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL), norskfaget og natur- og miljøfag. Men også andre fag vil ha betydning for demokratiforståelsen og demokratiske holdninger.
Samfunnsfag har som sitt viktigste mål å utvikle elevenes innsikt i samfunnslivet for at de skal kunne delta aktivt i demokratisk virksomhet. Både historie, geografi og samfunnskunnskap gir viktige kunnskaper, trener ferdigheter og bidrar til holdningsdannelse.
I KRL arbeides det blant annet med verdispørsmål, oppøving av moralsk bevissthet og med etiske konflikter og valg.
I norsk vil elevene gjennom litteraturen kunne utvikle innlevelse i andres livssituasjon og andre forståelsesformer som i sin tur kan påvirke demokratisk toleranse. Faget øver også viktige demokratiske ferdigheter.
Natur- og miljøfag forsyner elevene med en kunnskapsbase som er helt vesentlig for å kunne delta i offentlig politisk debatt om teknologi, økologi og miljøspørsmål.
Skolen som helhet vektlegger elevengasjement, elevmedvirkning og elevinnflytelse. Dette skjer blant annet ut fra en egen læreplan i klasse- og elevrådsarbeid, og ved at skolen legger vekt på tverrfaglig opplæring og prosjektarbeid.
Fase 2
CIVIC-studiens fase 2 startet i 1997, og Norge kom med i desember samme år. Denne fasen er særlig knyttet opp til problemstillinger vi finner i punkt B og C i studien. De fleste sidene i denne elektroniske presentasjonen av CIVIC in Education Study er beskrivelse av hvordan fase 2 er planlagt og foregår internasjonalt og nasjonalt.