Utdanningsnytt: Engelskspråklige medier bidrar til at førsteklassinger kommer til skolen med ulike forkunnskaper i engelsk, og for læreren kan det være utfordrende å få tak på hva førsteklassingene kan. Med en hånddukke skapes det en autentisk kommunikasjonssituasjon der barna får utfolde seg og samhandle på engelsk.
I media
Khrono: 7 av 10 studenter sier i en undersøkelse at de lærer best når de leser lange tekster på papir og ikke skjerm. — Jeg ser at mange skriver ut og lager sine egne kompendier av digitalt pensum, sier professor Marte Blikstad-Balas.
Skolemagasinet: Når spørsmålet til panelet er hvordan sikre god kvalitet i en digital tid, kunne det raskt blitt både høylytt og en smule kontroversielt. I stedet ble det nyansert og passe romslig.
Linguapodden: Fra forskning til klasserommet!
VG: Halvparten av rektorene som ble dybdeintervjuet, sluttet. Flere og langvarige mobbesaker var en hovedårsak.
Utdanningsnytt: Etter innføringen av kunnskapsløftet har utforskende arbeidsmåter blitt en viktig del av både engelsk- og norskfaget. Men i et utvalg observerte klasserom viser det seg at de to fagene har ulike innfallsvinkler når det gjelder utforskingens tema og arbeidsmåter.
Dagsavisen: – Er dette her en praktisk løsning som endrer noe, eller er det en politisk markering? spør professor.
Tv2: Fri bruk av kunstig intelligens (KI) er som å gi elevene anabole steroider, advarer utdanningsforsker.
Forskning.no: – Viktig at skjermbruk i skolen ikke fortrenger lesing på papir, skriver skjermbrukutvalget i sitt første notat til regjeringen.
Vidensenteret:I en tid, hvor nogle politikere nærmest kappes om at bandlyse skærme i både skole og dagtilbud, tillader en gruppe skandinaviske fagfolk sig at anlægge en anden vinkel.
Utdanningsnytt: Professor Eyvind Elstad etterlyser klarere retningslinjer om ChatGPT i skolen.
Utdanningsnytt.no: Et nytt pilotprosjekt vil forebygge stemmevansker hos framtidens lærere. Lektorstudent Magnus Røed (24) vil helst ha enda mer opplæring.
Morgenbladet: Førsteamanuensis Nora Mathé knuser myter om skole og utdanning og bruker EDUCATE som et eksempel på hva skoleforskning kan handle om.
Forskning.no: Hva trer fram, og hva havner i skyggen?
Utforsk: Professor Marte Blikstad-Balas, Arbeiderpartiets Hoda Imad og lektor Øyvind Gilleberg Stensli til debatt med Jesper Havrevold.
IKT Norge: Det er ikke skjermene i seg selv, men bruken av dem, som avgjør om de gjør skolehverdagen bedre eller ikke.
SL-podden «fra grasrota til Youngstorget»: Hva er egentlig læringsanalyse? Hvorfor bør Skole-Norge bry seg, og hvordan kan du si din mening?
Utdanningsnytt: Debatt: I over fem år har lærere, skoleledere og skoleeiere bestemt hvordan de vil utvikle skolen. Nå er det på tide at vi involverer den profesjonelle læreren som medforsker for å styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget slik at det oppleves mer relevant. For å få til det er det behov for et nytt forskningsprogram.
Apollon: Klima- og naturkrisen utfordrer skolen. Elever må lære på nye måter og på nye steder. I Fredrikstad har de bygd en katedral av plastsøppel. Det gir håp om at en annen verden er mulig.
Forskning.no: – Det betyr at de opplever klasserommet som et trygt sted å være, mener forsker.
Forskning.no: – Vi må slutte å demonisere skjermer, sier forsker.
Utdanningsnytt: – Det er ikke nok å si «bra» eller «fortsett sånn». Tilbakemeldingene bør være mer konkrete, sier forsker Kirsti Klette.
Forskning.no: Skjermene i barneskolen bekymrer foreldre og politikere. Både i Norge og Sverige bevilges det nå mer offentlige midler til trykte læremidler. Er dette forskningsbaserte beslutninger? Hva vet vi egentlig om balansen mellom papir og skjerm i norske klasserom?
Morgenbladet: I motsetning til hva man kan få inntrykk av etter å ha lest om Utdanningsdirektoratets frie diktning til eksamen i engelsk, ser vi at litterære tekster faktisk har god plass i både norsk- og engelskundervisningen.
PROSA: Det finst framleis skular med plakatar i gangane: «Her snakker vi kun norsk.» Men noko kan vere i ferd med å skje.