Nettsider med emneord «Podkast»
Mange elever i ungdomsskolen og på videregående er skeptiske til å delta i diskusjoner på sosiale medier. De frykter ubehaget ved å diskutere på nett. – Slik kan vi dessverre gå glipp av viktige, unge stemmer, sier forsker Nora Elise Hesby Mathé.
I 2018 kom Nordahl-rapporten som vurderte tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. En rekke forslag ble lansert i rapporten, men hva har egentlig skjedd i ettertid? Har forslagene blitt fulgt opp, og i så fall hvordan?
─ Dei forskingsbaserte verktøya kan gjere rettleiinga meir konkret og meir rett på sak, seier lærar med brei erfaring. Men er det her løysinga til rekrutteringskrisa finst?
Vi inviterer til en åpen og uformell samtale om dysleksi med Høyre-leder Erna Solberg og professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Monica Melby-Lervåg.
Hvordan forsker man på spesialpedagogikk, og hvorfor er det så viktig at vi gjør det? Hva betyr det egentlig at noe er forskningsbasert? I denne episoden tar vi deg gjennom spesialpedagogisk forskning fra A til Å.
Etter 17 episoder i en podkast om spesialpedagogikk, syntes vi det var på høy tid å lage en episode om dysleksi. Sammen med en professor fra UiO og en logoped fra Statped, tar vi et dypdykk i et av de mest sentrale temaene innen spesialpedagogikken.
Hva sier forskningen, går det an å trene opp språket til de som har alvorlige språkforstyrrelser? Og hva er gode spesialpedagogiske tiltak for hjelpe dem? En forsker og en psykolog forsøker gir oss svar i årets siste episode av Det virker!
Inkludering er et viktig utdanningspolitisk prinsipp som er nedfelt både i internasjonale erklæringer og konvensjoner og i styringsdokumenter som gjelder for barnehage og skole. Men hva innebærer det egentlig i praksis? Og er det mulig å skape et inkluderende læringsmiljø som passer for alle?
En rapport fra 2019 viser tydelige kjønnsforskjeller i det norske utdanningssystemet, og guttene kommer klart dårligst ut. Hva kommer det av at guttene gjør det så mye dårligere enn jentene på skolen? Og er dette egentlig et problem når menn allikevel tjener mest, eier mest og sitter i flere makt- og lederposisjoner?
Den første av to litt annerledes og interaktive episoder. Vi har mottatt en rekke spørsmål fra lytterne våre, og flinke forskere i SpedAims svarer på dem.
Visste du at rundt en prosent av verdens befolkning stammer? Det er 80 millioner mennesker. Ylva (21) er en av dem. — Jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle klare å gjøre de helt vanlige tingene som alle andre kom til å gjøre. Bare det å få barn, for eksempel. Hvordan kunne jeg få barn når jeg ikke klarte å snakke?
Selv lærere må lære. Men når og hvordan gjør de det? Og hvordan i all verden manøvrer de i overfloden av informasjon og læringsressurser som finnes der ute?
Tusenvis av barn i Norge vokser opp i familier som lever i fattigdom. Hva betyr dette for barnas utvikling? Og hva kan vi gjøre for å hjelpe disse familiene?
Det nye læreplanverket, LK20, er nå innført, og denne gangen har skolene fått stor frihet til å tolke det selv. Så hvem er det egentlig som styrer skolene for tida? Hvor får de selvtilliten fra?
Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven. Men hva gjør du når barnet ditt blir hengende etter i undervisningen og bekymringen din ikke blir tatt på alvor? Eller når skolen fatter et vedtak, men ikke gir spesialundervisning? Hvem kan du klage til, og hvordan går du frem for å klage?
En av fem nordmenn lytter daglig til podkast, både de som underholder og de som gir innsikt. Hvordan kan mediet brukes i undervisning?
Rundt fem prosent av barn og unge har det som ofte blir kalt for atferdsvansker, og halvparten av de som har slike vansker som barn, strever fortsatt med dette som ungdom. Hva er det som gjør at noen ikke passer i rammene som er satt i skolesystemet og i samfunnet? Og hva kan vi gjøre for å hjelpe dem?
Selv lærere må lære. Men når og hvordan gjør de det? Og hvordan i all verden manøvrer de i overfloden av informasjon og læringsressurser som finnes der ute?
Mange lærere, skoleledere og lærerutdannere har etterlyst endringer av eksamensformene. Ellers er det ikke mulig å gjennomføre fagfornyelsen, mener de. Vil våren 2022 gi skolene en gylden mulighet til å teste ut nye vurderingsformer?
Forskning viser at norske lærebøker er konservative. De endrer seg i liten grad, selv når det kommer nye læreplaner. Har den norske læreboka utspilt sin rolle?
Landets elever har omfavnet sin nye, utrøttelige læringsassistent. En av tre bruker ChatGPT til skolearbeid hver uke. Nå rulles teknologien ut i store deler av Osloskolen, før lærerne har lært å bruke teknologien og uten at vi vet hvordan elevene lærer med den.
Marte (15) har Downs syndrom. — Det er ikke noe gøy å være annerledes, men jeg har venner som kan støtte meg. Jeg er veldig takknemlig for det, sier hun.
ADHD kan komme til uttrykk på forskjellige måter hos forskjellige mennesker, men for de aller fleste er god tilrettelegging helt avgjørende for å mestre skolen og hverdagen. Men hva skjuler seg egentlig bak disse fire bokstavene? Og er det norske utdanningssystemet godt nok tilpasset barn med ADHD?