Nettsider med emneord «spedaims»
I 2018 kom Nordahl-rapporten som vurderte tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. En rekke forslag ble lansert i rapporten, men hva har egentlig skjedd i ettertid? Har forslagene blitt fulgt opp, og i så fall hvordan?
Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims) er i gang med å ansette stipendiater og postdoker ved alle institusjonene. Først ut er Anne Mari Høgetveit. Hun er ansatt i Agder og skal jobbe i et stort prosjekt ledet fra Oslo. — Denne ansettelsen gjenspeiler det nasjonale samarbeidet i senteret, sier professor Øistein Anmarkrud, nestleder i SpedAims.
Forskning på små barns utvikling og læring har til nå ikke inkludert samiskspråklige barn. Det skal forskere ved fem norske universiteter gjøre noe med. Nå inviterer de alle samiskspråklige barn født i 2019 og 2020 til å delta i et stort forskningsprosjekt. — Forskningen i SpedAims Hjertespråk kan være med å styrke samiskspråklige barns pedagogiske tilbud, sier Lisbeth Eira, direktør i Avdeling for oppvekst og opplæring i Sametinget.
Forskning på små barns utvikling og læring har til nå ikke inkludert samiskspråklige barn. Det skal forskere ved fem norske universiteter gjøre noe med. — Det er stor mangel på forskning innen samiske spørsmål, sier Lisbeth Eira, direktør i Avdeling for oppvekst og opplæring i Sametinget.
SpedAims inviterer til faglig påfyll med professor Duncan Astle ved University of Cambridge.
SpedAims inviterer til faglig påfyll med professor Julia Carroll ved Universitetet i Coventry.
SpedAims inviterer til faglig påfyll med seniorforsker Fartein Ask Torvik og doktorgradsstipendiat Hans Fredrik Sunde ved Folkehelseinstituttet.
SpedAims inviterer til faglig påfyll med Dr Kelly Burgoyne ved Universitetet i Manchester.
Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims) inviterer til faglig påfyll fredag 2. september klokken 14.00. Foredragsholder: Enrico Toffalini
SpedAims inviterer til faglig påfyll med professor Christina Salmivalli ved Universitetet i Turku, Finland.
SpedAims inviterer til faglig påfyll med Ratib Lekhal ved Institutt for pedagogikk, UiO.
SpedAims inviterer til faglig påfyll med professor Rogier Kievit ved Donders Institute for Brain, Cognition and Behaviour i Nijmegen.
SpedAims inviterer til faglig påfyll med professor Lars Wichstrøm ved Institutt for psykologi, NTNU.
Vi inviterer til en åpen og uformell samtale om dysleksi med Høyre-leder Erna Solberg og professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Monica Melby-Lervåg.
Hvordan forsker man på spesialpedagogikk, og hvorfor er det så viktig at vi gjør det? Hva betyr det egentlig at noe er forskningsbasert? I denne episoden tar vi deg gjennom spesialpedagogisk forskning fra A til Å.
Etter 17 episoder i en podkast om spesialpedagogikk, syntes vi det var på høy tid å lage en episode om dysleksi. Sammen med en professor fra UiO og en logoped fra Statped, tar vi et dypdykk i et av de mest sentrale temaene innen spesialpedagogikken.
Mads var voksen da han lærte seg klokka. Da han var liten var det "før og etter Barne-TV" som var hans forståelse av tid. I andre episode av "Det virker!" snakker vi om matematikkvansker.
Hva sier forskningen, går det an å trene opp språket til de som har alvorlige språkforstyrrelser? Og hva er gode spesialpedagogiske tiltak for hjelpe dem? En forsker og en psykolog forsøker gir oss svar i årets siste episode av Det virker!
Første skoledag er like rundt hjørnet, og tusenvis av håpefulle førsteklassinger skal ta steget inn i en ny hverdag. Hvordan kan vi gjøre denne overgangen best mulig for barn med behov for spesialpedagogisk støtte?
Inkludering er et viktig utdanningspolitisk prinsipp som er nedfelt både i internasjonale erklæringer og konvensjoner og i styringsdokumenter som gjelder for barnehage og skole. Men hva innebærer det egentlig i praksis? Og er det mulig å skape et inkluderende læringsmiljø som passer for alle?
En rapport fra 2019 viser tydelige kjønnsforskjeller i det norske utdanningssystemet, og guttene kommer klart dårligst ut. Hva kommer det av at guttene gjør det så mye dårligere enn jentene på skolen? Og er dette egentlig et problem når menn allikevel tjener mest, eier mest og sitter i flere makt- og lederposisjoner?
Den første av to litt annerledes og interaktive episoder. Vi har mottatt en rekke spørsmål fra lytterne våre, og flinke forskere i SpedAims svarer på dem.
Visste du at rundt en prosent av verdens befolkning stammer? Det er 80 millioner mennesker. Ylva (21) er en av dem. — Jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle klare å gjøre de helt vanlige tingene som alle andre kom til å gjøre. Bare det å få barn, for eksempel. Hvordan kunne jeg få barn når jeg ikke klarte å snakke?
Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven. Men hva gjør du når barnet ditt blir hengende etter i undervisningen og bekymringen din ikke blir tatt på alvor? Eller når skolen fatter et vedtak, men ikke gir spesialundervisning? Hvem kan du klage til, og hvordan går du frem for å klage?
Rundt fem prosent av barn og unge har det som ofte blir kalt for atferdsvansker, og halvparten av de som har slike vansker som barn, strever fortsatt med dette som ungdom. Hva er det som gjør at noen ikke passer i rammene som er satt i skolesystemet og i samfunnet? Og hva kan vi gjøre for å hjelpe dem?