Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Marie Wiberg, Umea School of Business, Economics and Statistics,Umea University, Sverige
- 2. opponent: Seniorforsker Martin Hooper, American Institutes for Research, USA
- Komitéleder: Professor Arne Ola Lervåg, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
Leder av disputas
Professor Rolf Vegar Olsen, Senter for pedagogiske målinger, Universitetet i Oslo, Norge
Veileder
- Prof. Johan Braeken Senter for pedagogiske målinger
Sammendrag
Sammendrag Denne avhandlingen ser på to spesifikke anvendelser av nullmodell-sammenligninger. Sammenligningene utforskes ved å benytte data fra internasjonale storskalaundersøkelser innenfor utdanningsforskning. Begge anvendelsene bruker en nullmodell der ingen av de observerte variablene antas å korrelere. Artikkel 1 og 2 fokuserer på evaluering av modelltilpasninger ved bruk av Comparative Fit Index (CFI). Her blir evaluering av en valgt modells tilpasning sammenlignet med tilpasningen for nullmodellen.
To simuleringsstudier bidro til å få klarhet i betydningen og funksjonen til CFI i tillegg til å avdekke konsekvensene av å bruke den vanlige tommelfingerregelen for vurderinger av modelltilpasninger som en funksjon av nullmodellen. Begge artiklene avsluttes med en generell påminnelse om at trinnvise tilpasningsmål er relative mål når nullmodellen brukes som en standardisert enhet, som videre fører til at CFI-verdiene ikke kan sammenlignes i absolutt forstand. I tillegg advares det mot å benytte universelle tommelfingerregler. Artiklene 3-6 fokuserer på tilfeldig svaratferd i elevspørreskjemaet til TIMSS 2015. For å måle utbredelsen av tilfeldig svaratferd og for å identifisere elever med slik atdferd, brukte vi en tilpasset «mixture item response theory (IRT)» tilnærming.
I denne tilnærmingen benyttes en relativ definisjon for tilfeldig svaratferd. Definisjonen tar utgangspunkt i kontrasten mellom en målingsmodell som gjenspeiler vanlig svaratferd og en enhetlig nullmodell som gjenspeiler tilfeldig svaratferd. Artiklene undersøkte utbredelsen, virkningen og egenskapene til elever med tilfeldig svaratferd, samt hvor og hvor ofte tilfeldig svaratferd forekommer. Resultatene viste at: (i) Gjennomsnittlig andel elever med tilfeldig svaratferd ble estimert til 7,5% [0–38%]; (ii) På et aggregert nivå er den generelle virkningen av tilfeldig svaratferd ganske begrenset; (iii) Skalaposisjon og -karakter var viktige faktorer i forekomsten av elever med tilfeldig svaratferd; (iv) Enkelte elevgrupper (f.eks. elever i høyere klassetrinn eller gutter) hadde høyere sannsynlighet for å bli identifisert som tilfeldig svarende; og (v) Å svare tilfeldig er ikke nødvendigvis en konsekvent handling gjennom hele spørreskjemaet. Denne avhandlingen ble finansiert av forskningsmidler fra Norges forskningsråd [FRIPRO-HUMSAM261769] og har blitt utført ved CEMO: Centre for Educational Measurement at the University of Oslo.