─ Jeg forsker på språk og språklæring, og digitale læremidler og hvordan barn jobber med disse. Jeg er interessert i hvordan barn lærer, og hvordan prosessdata fra digitale læremidler kan hjelpe oss å forstå læringsprosessen. Spesifikt har jeg forsket på hvordan barn kan øke sin kunnskap om ord gjennom å jobbe med en morfologisk språkapp utviklet ved Universitetet i Oslo kalt Kaptein Morf og Stjernestøvet, forklarer Jarl Kleppe Kristensen, stipendiat ved Centre for Educational Measurement - CEMO.
I prosessdataene fant han og hans forskerkolleger at noen barn gjorde samme feil mange ganger før de fant riktig svar. Derfor valgte de også å se på forholdet mellom repeterte feil og læringsutbytte, samt hvilke egenskaper ved oppgavene og barna som kan relateres til dette responsmønsteret.
Spesialpedagog med ønske om effektive tiltak i språkopplæringen
Jarl har lang fartstid på Blindern, med bachelor- og mastergrad i spesialpedagogikk ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP). Etter studiene jobbet han en stund i skolen som spesialpedagog før han gikk tilbake til akademia, i en stilling som vitenskapelig assistent ved ISP. Der jobbet han i prosjektet "The Vocabulary Learning Challenge" (VLC) og var med på å utvikle og teste Kaptein Morf-appen.
─ Tiden i VLC-prosjektet bidro til å øke den allerede store interessen jeg hadde for språk og språklæring, digitale læremidler, barns interaksjon med apper og metoder for å måle og analysere interaksjon og læring. Derfor var jeg ekstremt takknemlig for muligheten til å videreføre dette i PhD-prosjektet mitt ved CEMO, sier Jarl.
Målet med forskningen er et ønske om å bidra til å finne effektive tiltak for å støtte barns språkopplæring, forteller han:
─ Digitale læremidler som apper kan lett skaleres til store grupper av elever, og er relativt lite ressurskrevende i implementeringen. For å sikre elevenes læringsutbytte kreves det imidlertid kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Derfor ønsker jeg å avdekke hvordan ulike oppgave- og designelementer påvirker barnas interaksjon med apper, og hvordan vi kan identifisere barn som kan ha behov for ekstra støtte når de jobber med appene.
Ordforståelse, avkoding og staving
Ideen bak Kaptein Morf-appen er å tydeliggjøre såkalte morfemer for barn. Dette er de minste meningsbærende elementene av ord. For eksempel består ordet misforstå av to morfemer; rotordet forstå og affikset mis. Appen fokuserer hovedsakelig på affikser som går igjen i mange ord. For eksempel finner vi mis i ord som mistenke, mistyde, mislike osv.
─ Prosjektet mitt tar utgangspunkt i utprøvingen av Kaptein Morf-appen, forklarer Jarl. Her fant vi ut at korte daglige økter med appen kan bidra til økt forståelse av ords betydning (meningsbasert kunnskap), samt evne til å avkode og stave ord (formbasert kunnskap). Effekten på meningsbasert kunnskap vedvarte seks måneder etter intervensjonen, og læringen hadde overføringseffekt til nye ord som inneholdt affikser som barna hadde møtt i appen.
Jarl forteller at appen i tillegg hovedsakelig er basert på implisitt læring, noe som betyr at den inneholder minimalt av eksplisitte forklaringer av affikser og ord. Likevel fant forskerne størst læringseffekt på barnas evner til å forklare ord. Dette viser igjen at kunnskapen barna tilegner seg er overførbar og varig.
Videre har han undersøkt strukturen i morfologisk kunnskap og sammenhengen med barns ordforråd. Resultatene i denne studien støtter en flerdimensjonal tolkning av morfologisk kunnskap, og viser at det er viktig å ta hensyn til hvordan vi måler og analyserer disse ferdighetene.
─ Resultatene våre støtter et teoretisk rammeverk ("Morphological Pathways Framework") hvor morfologisk kunnskap består av morfologisk bevissthet, morfologisk analyse og morfologisk avkoding. Av disse tre dimensjonene er det morfologisk analyse, meningsbasert kunnskap om morfemer, som har en direkte sammenheng med ordforråd. Samtidig er det et gjensidig forhold mellom de tre dimensjonene, slik at øving på ett område kan gi overførbar kunnskap som kan brukes i andre sammenhenger.
Jarl forteller at forskergruppen i tillegg undersøkte hvordan barna jobbet med appen. Av prosessdataene fra appen så de at noen barn ga de samme feilsvarene mange ganger i løpet av en oppgave før de fant det riktige svaret. Dette ønsket de å undersøke nærmere:
─ Først så vi på forekomsten av repeterte feil og sammenhengen med læringsutbytte. I denne studien fant vi at tilbøyeligheten til å gjenta feil var stabil over tid; de som ofte repeterte feil gjorde dette gjennom alle øktene i appen. Videre viste resultatene at barn som gjentok mange feil hadde en lavere forventet resultat etter å ha jobbet med appen enn barn som repeterte færre feil, selv når vi tok hensyn til språkferdigheter før intervensjonen.
For å få en dypere forståelse av dette interaksjonsmønsteret gikk forskerne videre med en studie av hvordan egenskaper ved oppgavene og individuelle forskjeller hos barna henger sammen med tendensen til å repetere feil.
─ Resultatene viste blant annet at barna med lavere non-verbale evner og mindre forkunnskap om morfologi har en større tendens til å gjenta feil. Vi fant også at oppgaver med flere svaralternativer og mindre kontekst fremprovoserer flere feilrepetisjoner. Samtidig repeterer barna færre feil utover i øktene. Det kan tyde på at barna er forvirret og setter seg fast tidlig i øktene, spesielt i komplekse oppgaver, men at de «knekker koden» utover i økta når de blir kjent med øktas innhold.
Så hva kan man konkludere med ved å bruke en app til språkopplæring? Jarl trenger ikke lang betekningstid på dette, og svarer:
─ Alt i alt viser resultatene våre at app-basert språklæring kan være et effektivt tiltak som krever relativt få resurser i implementeringen, men at vi må ta hensyn til individuelle forskjeller i arbeidsmønstre og tilrettelegge apper slik at alle barn kan maksimere sitt mulige læringsutbytte.
Forskning på digitale læremidler er veldig viktig
Digitale læremidler har fått en stor plass i skolehverdagen, men det mangler stadig forskning på hva som virker, og hvordan og hvorfor det virker, sier Jarl. For å sikre barns læringsutbytte er det viktig å etablere et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for utvikling, implementering og evaluering av digitale læremidler som skal brukes i skolen.
─ Resultatene fra prosjektet mitt viser det er viktig å hjelpe barn til å utvikle hensiktsmessige strategier i arbeid med apper. De barna som strever mest i utgangspunktet ser også ut til å være de som har størst risiko for å ende opp med uheldige responsmønstre, noe som kan bidra til å opprettholde, og i verste fall øke, forskjellen mellom høyt og lavt presterende barn.
Jarl mener derfor at det er viktig å fange opp disse interaksjonsmønstrene og iverksette tiltak, enten automatisk via appen eller ved å varsle lærer. Slik kan uhensiktsmessige mønstre brytes og barna kan få støtte og maksimere sitt læringsutbytte.
─ Mitt PhD-prosjekt bidrar spesifikt med en økt forståelse av hvordan Kaptein Morf virker og hva som bør vektlegges i videreutviklingen av appen, men resultatene kan også gi viktige retningslinjer for utvikling av andre apper, spesielt de som bygger på prinsipper om implisitt læring, utdyper han.
Forskerhverdagen
Så hva tenker Jarl om hvilke egenskaper en god forsker bør ha, og hva motiverer han til å forske?
─ En god forsker må selvfølgelig være faglig dyktig. I tillegg tror jeg det er viktig med en stor interesse for sitt fagfelt. Dette bidrar positivt både i forskningen og i formidling og undervisning. Forskerhverdagen kan også være hektisk og det kan fort oppstå uventede utfordringer i ulike ledd av arbeidet. Derfor tenker jeg også at det er viktig med stort pågangsmot og evne til å tilpasse seg eventuelle endringer.
Han forteller videre at muligheten til å kontinuerlig lære og å utvikle seg faglig, og det å få lov til å bidra til å utvikle ny kunnskap på disse feltene er veldig motiverende.
Og her kommer det også fram hvem som har vært viktigst for Jarl i hans stipendiat-hverdag:
─ Jeg henter inspirasjon fra mange kilder og det er utallige mennesker som har vært viktige for forskningen min. Men i løpet av stipendiatperioden er det definitivt veilederne mine, Björn Andersson (CEMO) og Janne von Koss Torkildsen (ISP), som har vært de aller viktigste. De er begge enormt dyktige fagpersoner, og jeg setter stor pris på all kunnskap og støtte de har gitt meg gjennom denne perioden.
Til slutt spør vi om han har noen tips til andre som vurderer å bli stipendiat, og han svarer:
─ Stipendiattilværelsen er veldig givende, med stor frihet til å styre sin egen forskning og hverdag. I dette ligger det også et stort ansvar, og hverdagen kan noen ganger være veldig stressende. Ut fra min erfaring er det aller viktigste å forske på noe du er veldig interessert i selv. Drivet og den indre motivasjonen er utrolig viktig for å holde det gående.
Les mer:
-
Repeated mistakes in app-based language learning: Persistence and relation to learning gains
-
Dimensionality of Morphological Knowledge—Evidence from Norwegian Third Graders
Tid og sted for prøveforelesning