Forskning på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen har ofte kun gitt et overordnet perspektiv på hvordan bruk av IKT hjemme og på skolen er relatert til hverandre og til andre relevante faktorer. Dermed har ikke denne forskningen på en systematisk måte kunne studere hvordan sammenhengene varierer for ulike elevgrupper. Forskningen på området har derfor rettet oppmerksomheten mot behovet for såkalte bruksprofiler knyttet til enten skole eller fritid. I denne artikkelen presenterer vi en samlet analyse av de norske dataene fra studien International Computer and Information Literacy Study (ICILS) i 2013 hvor vi undersøker elevenes bruk av IKT både i skolen og på fritiden. ICILS-undersøkelsen består av to hovedområder: «Innhente og håndtere informasjon» er knyttet til elevenes kunnskap om og forståelse av digital teknologi, tilgang til og evaluering/håndtering av informasjon, mens «Produsere og utveksle informasjon» handler om evnen til å omforme, skape, dele og bruke informasjon på en sikker måte.
Utgangspunktet for vår analyse er ganske åpent: Finnes det noen få underliggende (latente) profiler for elevenes IKT-bruk, og hvis ja, hva karakteriserer disse? I hvilken grad er disse ulike profilene knyttet til elevenes bakgrunn og motivasjoner for IKT-bruk? Og, i hvilken grad er profilene for IKT-bruk relatert til elevenes prestasjoner i den faglige prøven i ICILS 2013?
Utvalget er på 2426 elever fra 138 klasser på niende trinn som deltok i ICILS 2013. For å utforske bruksprofilene i skole og på fritid for forskjellige formål som rekreasjon, studier, utveksling av informasjon og sosial kommunikasjon tar vi et individperspektiv og bruker latent profilanalyse. Ved latent profilanalyse forsøker man å identifisere ikke-observerbare grupper i utvalget som forklarer de observerte responsene på kontinuerlige indikatorer for bruk av IKT i undervisningen, i fritid, for skolearbeid, for sosial kommunikasjon, for utveksling av informasjon og bruk av spesifikke IKT-applikasjoner.
Analysene viste to separate bruksprofiler. Den første gruppen skiller seg fra den andre ved at elevene i denne gruppen bruker IKT generelt mindre, og særlig mindre i fritiden. I en påfølgende logistisk regresjonsanalyse finner vi en økt sannsynlighet for at elever tilhørte den første gruppen dersom de er ikke-innvandrer, er jente, har høyere utdanningsambisjoner, har lavere mestringsfølelse i grunnleggende og avanserte IKT-ferdigheter, har lavere interesse for IKT, og har lavere glede av IKT. Motsatt gjaldt for den andre gruppen. Den overordnede effektstørrelsen for regresjonsmodellen var stor. Det var ingen statistiske sammenhenger mellom gruppetilhørighet og prestasjoner på den faglige prøven. Det er ingen skiller mellom elevene i de to gruppene når det gjelder tilgjengelighet til IKT hjemme eller på skolen. Det er med andre ord ikke ressursene i seg selv som ligger bak ulike bruksprofiler. Resultatene diskuteres i sammenheng med tidligere forskning.
Scherer, R., Rohatgi, A., & Hatlevik, O. E. (2017). Students' profiles of ICT use: Identification, determinants, and relations to achievement in a computer and information literacy test. Computers in Human Behavior, 70, 486−499. doi: 10.1016/j.chb.2017.01.034