About the book (only in Norwegian)
I dette kapittelet presenterer vi noen av resultatene fra Det teologiske fakultet. Grupper med tre–fire lærere jobbet sammen gjennom ett semester. De observerte hverandres undervisning og gjennomførte førveiledning og etterveiledning, siktemålet med kollegaveiledning var å bedre samarbeidet blant lærerne i tillegg til å gjøre sammenhengen mellom ulike komponenter i studieprogrammet mer synlig for studentene. Temaer som ofte ble tematisert, var: (1) undervisningsdesign, (2) sammenheng mellom teori og praksis i undervisningen, (3) kommunikasjon mellom lærer og student og (4) formidling. Basert på en dialogisk tilnærming til læring analyserte vi læringspotensialet i veiledningsdialogene. Alle gruppene utviklet samtalemønstre preget av emosjonell og relasjonell støtte, muligheter til å uttrykke seg, videreføring av innspill og felles utvikling av ny innsikt. Det var imidlertid ganske stor forskjell i hvordan samtaledynamikk etablerte seg innad i hver gruppe. Vi konkluderer med at læringsmuligheter i kollegial veiledning med nødvendighet må finne sin form relasjonelt og kontekstuelt. Det er imidlertid avgjørende på tvers av gruppene at man setter av nok tid, har egnede rom der man kan snakke fortrolig uten å bli avbrutt, og at det etableres tillit innad i gruppene.