About the book (only in Norwegian)
Ved Det humanistiske fakultet var planen å inkludere alle masterveiledere ved fakultetet i systematisk kollegaveiledning gjennom en femårsperiode. Tiltaket hadde som intensjon å etablere en holdning til veiledning som et felles ansvar i tillegg til å øke studentgjennomstrømningen. Opplegget tok utgangspunkt i caser som deltagerne selv erfarte som utfordrende i sin egen veiledning. Disse ble diskutert i henhold til en stramt strukturerende samtalemodell. De fleste av gruppene rapporterte stort utbytte av å jobbe sammen på denne måten, men det var også eksempler på at gruppeprosessene ikke fungerte. I kapittelet presenterer vi næranalyser av to utvalgte kollegaveiledningsøkter der siktemålet har vært å forstå mer av hva som skjer i samtalene. Analysene er gjort med utgangspunkt i teori om hvordan medierende redskaper kan både åpne og lukke for utvikling av felles kunnskapsutvikling og læring. Vi har også sett på hvordan motstand kan komme i veien for utbytterik kollegaveiledning. Avslutningsvis peker vi på hva vi kan lære av disse erfaringene med tanke på høyere utdanning som kontekst.