Aktuelle forskningssaker - Side 11

I en ny studie av selvskading er blogger tatt i bruk som kilde. Studien viser at bloggingen blant annet fungerer som et utløp for vonde følelser.

De flinkeste fireåringene kan tre ganger så mange ord som de svakeste. Og forskjellene endres ikke når barna blir større. – Barn med svake språkferdigheter  tar ikke igjen manglende kunnskap på egen hånd, sier forsker Monica Melby-Lervåg.  

Tusener av barn og unge i Uganda sliter med traumer etter mange års krig. De er fratatt både barndom og muligheter til å gå på skole. En ny undersøkelse gir likevel håp om at mange av dem kan lykkes med å fullføre grunnleggende skolegang.

Finske elever scorer høyt på internasjonale tester. En av forklaringene kan ligge i sider ved den finske lærerutdanningen.

Ny bok undersøker hvordan sosiale medier endrer hvordan vi jobber med, forstår og deltar i kulturarvsarbeid.

99% av befolkningen i Tanzania snakker Kiswahil, men det er engelsk som er undervisningsspråket både i videregående opplæring og høyere utdanning.

Spesialpedagoger jobber daglig med å nå fram til de som strever i barnehagen og i skolen. Mentaliseringstradisjonen åpner nye muligheter i arbeidet med utsatte barn og unge.

– Skal skolen lykkes i sine ambisjoner om å tilby et inkluderende læringsmiljø, må vi være villige til å ta omveier for enkeltmenneskene, mener Mirjam Harkestad Olsen.

- Hvis formålet med oppdragelsen er å gi unger lyst på verden, mot til livet og tillit til felleskapet, er folkeeventyret et bra pedagogisk utgangspunkt, mener professor Hansjörg Hohr.

Ny bok tar for seg hvordan en kan få foreldresamarbeidet til å fungere slik at det oppleves godt for både elever, foreldre og skole.

Mange adoptivbarn har en tøff start på livet. Når de kommer til Norge, ligger en del av dem etter ikke-adopterte barn i utvikling. Men gradvis tar adoptivbarna igjen forspranget.

Ny forskning kan legge grunnlag for bedre språkkundervisning for barn med Down syndrom.

Hva innebærer selvbestemmelse for mennesker med lett utviklingshemning? Er det muligheten til å velge syltetøy eller leverpostei på brødskiva? Eller er det friheten til å foreta dumme valg?

Tinnitus kan føre til angst, depresjon og dårligere livskvalitet. Men det finnes behandling som fungerer. Nyere forskning viser at habitueringsterapi har positive effekter, også fem år etter fullført behandling.

Utvikling av programvare koster ofte mye mer enn planlagt. Ny forskning om hvordan folk samarbeider og deler kunnskap i prosjektteam kan bedre metodene for å beregne kostnader.

Den største trusselen i arbeidet med å hjelpe elever med lese- og skrivevansker er lav motivasjon. Det er et av budskapene i en ny bok av professor Solveig Alma Halaas-Lyster ved ISP.

Årsakene til skolebytte i Groruddalen dreier seg om mer enn høy minoritetsandel, kultur og ”white flight”. Sosialt miljø og trivsel synes å være viktigere når foreldre vurderer skolebytte.

Det mest allsidige verket i spesialpedagogikk i nordisk sammenheng er kommet i ny utgave.

Det er lite sannsynlig at arbeidsminnetrening kan behandle ADHD eller forbedre IQ viser ny studie.

Et lite insekt og vennene hans kan bidra til bedre klassemiljø i grunnskolen. Det viser ny studie.

Hvordan kan demokratisk medborgerskap innføres og gjennomføres i norsk skole? En ny bok bidrar til debatten om hvordan barn og unge bedre kan inkluderes som aktive medborgere i det norske demokratiet.

I en nylig godkjent doktorgradsavhandling ser Louise Mifsud på mobiliteknologiens inntog i klasserommet. Hun konkluderer med at terrenget er komplekst.

Skal skolebarna lære kunnskap eller dannelse? Boken Literacy practices in late modernity vil bygge bro i skoledebatten.

Postdoktor Monica Melby-Lervåg ved Institutt for spesialpedagogikk har gjennomført en metastudie for å undersøke hvilken rolle arv spiller i utviklingen av dysleksi og lesevansker.

Et hovedproblem for personer med dysleksi er å danne seg representasjoner i hjernen for enkeltlyder i språket. Tidlig og intensivt fokus på arbeid med lyder og lydstrukturer i talespråket i kombinasjon med bokstavopplæring kan derfor være avgjørende for den faglige utviklingen for barn med dysleksi eller som står i fare for å utvikle dysleksi. Dette viser en ny oppsummering av 30 års forskning på feltet.