Aktuelle forskningssaker - Side 13

Nestor i mediepedagogikk professor Svein Østerud ble overrasket med et spesialnummer av Nordic Journal of Digital Literacy på sin 75-årsdag 3. desember.

Nasjonalmuseet og InterMedia har prøvd ut ny teknologi for å lokke ungdom til kunstopplevelser. Aftenposten fikk smugtitte - her deler de opplevelsen med deg! Se "Poserer som Munch".

Aftenposten har besøkt Fyrstikkalleen skole hvor elever, lærere og forskere fra InterMedia utforsker digital læring på laboratoriet.

Hvordan kan elever lære mer om hvordan ting henger sammen, i naturfagstimene? Utforskende læring med hjelp av digitale verktøy kan være noe av svaret.

Digital historiefortelling, rollespill på Facebook, elevsamarbeid og læring med digitale teknologier er stikkord for fire nye masteroppgaver ved InterMedia.

Historielærer Magnus Sandberg lot elever utforske ressansens Firenze gjennom det populære underholdningsspillet Assassin’s Creed.

Nettverket ble opprettet i juni 2011. De kommende planene for nettverket ble videreutviklet og konkretisert gjennom et samarbeidsmøte i Oslo i oktober.

Uro i skolen er en av de mest utbredte pedagogiske problemene vi har i dagens skole.  Hvilken type uro snakker vi om og hvordan kommer denne uroen til uttrykk? Hvilke sammenhenger inngår den i og er uro nødvendigvis forstyrrende for læring?

Konkurranseinstinktet er avgjørende for økonomistudentenes eksamensprestasjoner. Fokus på læringsstrategier og egenutvikling betyr mindre.

Hvilke karakteristikker ved barnet er det som påvirker sosial rolle og sosial status i barnegruppa? Hvordan kan man identifisere barn med sosiale problemer så tidlig som mulig og sette inn relevante tiltak?

Stadig flere barn i norsk skole er minoritetsspråklige. Forskning viser at det er knyttet utfordringer til tospråklighet. Blant annet har disse barna ofte dårligere læringsutbytte og større sannsynlighet for å droppe ut av skolen. To store UV-undersøkelser har nå satt fokus på dette.

Forskergruppen ”Læring, mestring og livskvalitet for barn i risiko” gjennomfører for tiden en meget omfattende surveyundersøkelse som en del av et prosjekt om ”Elevsamtalen”.

Manglende undervisning på morsmålet svekker læringen, sier Birgit Brock-Utne i en større formidlingsartikkel i VG fra tidligere i år.

Adopsjoner belyser mange problemstillinger knyttet til identitet og familie. Like mye som adopsjon handler om vanskelige forhold, handler det også om kjærlighet, varme og om å gi barn trygghet i en ny familie.

Pedagogisk filosofi og historie har alltid stått sterkt ved Universitetet i Oslo, helt siden pedagogikk ble et universitetsfag i 1938.

Den ustabile politiske situasjonen i Palestina påvirker alle deler av befolkningen, også den mest sårbare gruppen – barna.

Livslang læring er et uttrykk som hyppig blir brukt. I sin videste forstand viser det til læring i alle livets situasjoner. I arbeidslivet er det  i så måte verd å spørre seg om hvor reelt det er å snakke om ”arbeidslivslang læring”. Det nylig avsluttede pilot-prosjektet ”Follow-up of the Copenhagen process: Research into forms of individual career development and continuing vocational training (CVT)” har sett nærmere på dette.

Artikkelsamlingen fremhever de hittil viktigste artiklene fra Loitasa-prosjektet, som utforsker betydningen av undervisningsspråk for læringsutbyttet i Afrikansk skole.

– Det å benytte seg av sosiale medier i undervisningen kan være én vei å gå i arbeidet med å skape nye og mer engasjerende læringsarenaer for skoletrøtt ungdom. Elevene får brukt seg selv som lærende på nye og utfordrende måter.

Hva er årsaken til lesevansker? Sviktende arbeidsminne eller problemer med lydene i språket? I hvilken grad har prestasjoner på minnetester sammenheng med språkferdigheter? Dette var utgangspunktet for en studie gjennomført av postdoktor Monica Melby-Lervåg og professor Charles Hulme.

Debatten rundt opplæring av døve har gjennom historien vært preget av ulike visjoner om hvordan man på beste måte kan undervise døve elever. Dette har ført til mye teoretisk metodestrid. Førsteamanuensis Odd-Inge Schrøder ved ISP har benyttet forskningsterminen sin til å se nærmere på bladet Journal for døve i perioden 1890-1894. I denne artikkelen forteller han om sitt arbeid.