De tre tverrfaglige temaene i skolen gjør det lettere å bruke elevenes hverdagserfaringer til å lære. Det viser den første omfattende klasseromsstudien av de tverrfaglige temaene i den nye læreplanen.
− Det er viktig å dokumentere hvordan det jobbes med livsmestring i klasserommet, og det er spesielt viktig å gjøre det i 8. klasse, det første året på ungdomstrinnet og det første året etter nedstengning, sier prosjektleder.
Norske skoleledere må håndtere både uklare og sprikende forventninger knyttet til innføringen av nytt læreplanverk, og er kreative i rollen. Men forskere er usikre på konsekvensene.
Forskjellene i prestasjoner øker gjennom skoleløpet og har også økt over tid.
Det er en negativ utvikling av den akademiske friheten i Europa – også i land som Norge liker å sammenlikne seg med. En ny rapport gjør opp status for EU-landene.
Elevane har rett til å vere med å bestemme i skulekvardagen sin, men det varierer korleis og i kva grad det blir praktisert. Kva kan lærarar gjere, og kva seier forskinga om temaet?
Hvordan det undervises på yrkesfag er mye snakket om, men lite studert. I hvert fall når det kommer til fagene alle skal ha felles. Hva synes elevene og lærerne egentlig om undervisningen?
Norskfaget i skolen er laget på 1800-tallet som en del av nasjonsbyggingen. Faget skulle forme gode nordmenn og gi landet en enhetlig kultur og språk, og i norskfaget var det derfor ingen plass til det samiske.
Elever og lærere i videregående skole får nå gratis tilgang til undervisningsfilmer, fagtekster og utforskende undervisningsopplegg i realfagene. −Vi håper at denne ressursen kan bidra til at elever med ulike tilpasningsbehov får større muligheter å lykkes på skolen, sier forsker Ellen Flø.
Skolen har blitt mer individfokusert og undervisningen mer målorientert utover 2000-tallet. I utviklingssamtalene mellom lærer, elev og foresatte brukes ordet «mål» hyppig. Det kan bidra til uhelse, tror forsker.
Mennesker med misofoni reagerer med negative følelser på helt normale lyder. For noen er det så ubehagelig at de unngår familiemiddager, eller opplever klasserommet og kinosalen som et mareritt. Men går det an å bli kvitt misofoni?
Forskningsinnsatsen om digitalisering i skolen er lite samkjørt. Det kan hindre at vi kommer videre i kunnskapsutviklingen, ifølge forsker.
─ Forverret læringsmiljø og mindre motiverte elever kan forklare noe av nedgangen i matematikkprestasjoner på ungdomstrinnet, men ikke alt, sier forskere bak aktuell studie.
Forskere avdekker suksessfaktorene for at unge med lett utviklingshemming skal lykkes å få et ordinært arbeid.
En del elever blir sjelden lyttet til i skolen. Det er gjerne de som strever med å lære, er utagerende eller de som er veldig sjenerte. Lærere har et særlig ansvar for å lytte til akkurat disse elevene, sier forsker.
Vi prøvar å levandegjere kvalitativ forsking på ein ny måte; gjennom skjønnlitteratur. Slik kan til dømes ein norsktime i vaksenopplæringa sjå ut, og lukte.
Allerede på 1800-tallet reiste norske lærere på skolekonferanser i utlandet. Lærerne ble lyttet til av politikerne, og de var helt sentrale for utviklingen av en mer barnevennlig skole.
– Foreldreaksjonen i Osloskolen aktualiserer utfordringer knyttet til testing og hvordan skole-hjem-samarbeidet fungerer dersom skolen og foreldrene ikke er enige, sier forskere.
Eksterne kompetansemiljøer fungerer som en «trygghetsgaranti» for realiseringen av LK20. – Skoleeiere må være oppmerksomme på at aktørene de inviterer inn har kjennskap til skolenes historie og kontekst og inngår i likeverdige partnerskap med dem, sier forsker.
– For å redusere alvorlig kriminalitet i samfunnet, er det viktig at vi ser om det er mulig å forebygge psykopatiske trekk før de blir kroniske, sier forsker.
While Nordic teachers are good at creating a supportive classroom climate, they struggle with providing instructional strategies that support students’ independent skills and learning.
Med de rette grepene kan læreren gjøre selv de merkeligste elev-innspill til gull for læring.
Aldri før har utdanningspolitikken vært begrunnet med så mange referanser til kunnskapskilder. Likevel bruker myndighetene overraskende lite akademisk forskning når de argumenterer for skolereformer.
"I find it fascinating to see the differences between languages and what you can do in one language that you can’t do in another", said professor Debra Myhill in a conversation with professors Lisbeth M. Brevik and Eva Thue Wold.
Med Fagfornyelsen i 2020 skulle verdiene i skolens formålsparagraf løftes tydeligere inn i læreplanen for fagene. Men solidaritet og nestekjærlighet havner i skyggen, ifølge ny rapport.
