Ny forskning ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, avdekker nye perspektiver på kreftoverlevelse. – Opplevelser relatert til å overleve kreft handler om mye mer enn det medisinske, sier forsker.
Osloskolens oppfordring til deltagelse i PRIDE har vakt reaksjoner, og det sirkulerer foreldreopprop mot "kjønnsforvirrende undervisning". – Undervisning som utfordrer tradisjonelle forståelser av kjønn og seksualitet er viktig for at alle barn skal oppleve inkludering og tilhørighet i skolen, sier forsker Beate Goldschmidt-Gjerløw.
– Transspråking krever at læreren tør å slippe taket i faget og språket hun kan godt og er mer detektiv enn lærer. Da kan magi oppstå! sier forsker Joke Dewilde.
Mange elever i ungdomsskolen og på videregående er skeptiske til å delta i diskusjoner på sosiale medier. De frykter ubehaget ved å diskutere på nett. – Slik kan vi dessverre gå glipp av viktige, unge stemmer, sier forsker Nora Elise Hesby Mathé.
Utdanningen til fremtidige generasjoner står på spill når vi skal utdanne nye lærere. Lærerutdanningen må være relevant for det som skjer i skolen. Kan en videoapp være en del av løsningen?
Ved å kople nitti samfunnsøkonomi-elever sammen med to klimaforskere, tretti bedrifter, et innovasjonsdistrikt, Finans Norge og et bibliotek håper Alfredo Jornet Gil å støtte lokale krefter i å endre vanene våre i bærekraftig retning.
Vår evne til å kommunisere med andre er en viktig forutsetning for å bygge relasjoner og å lykkes både i skole og arbeid. Men for barn som bruker høreapparat kan det være vanskeligere å utvikle gode kommunikasjonsferdigheter. Ny forskning viser hvordan dette kan påvirke både deres språkutvikling og livskvalitet.
Forskning viser at norske lærebøker er konservative. De endrer seg i liten grad, selv når det kommer nye læreplaner. Har den norske læreboka utspilt sin rolle?
Mange autistiske barnehagebarn strever med språk. Men nå viser ny forskning at man kan undervurdere disse barnas språkkunnskaper hvis man bare undersøker ordforrådet deres i én setting.
Det språklege, kulturelle og religiøse mangfaldet i klasserommet blir stadig større. Alle elevar har rett til ei tilpassa undervisning. Er dei kommande lærarane rusta til å møte desse elevane?
Forskning viser at kollegaer som bruker hverandre aktivt i vurdering og utvikling av egen praksis, bidrar til å bedre læringsmiljøet ved institusjonen. Kollegial veiledning og gjensidig kollegavurdering antas å få en stadig viktigere rolle i kvalitetsarbeidet ved universiteter og høgskoler.
Mange barn har vedvarende utfordringer med språk, skriving, lesing og regning. Det kan ha negative konsekvenser for skoleresultater. Men kan denne typen vansker også påvirke barnas mentale helse?
Norske og nordiske lærere er gode på relasjoner og klasseromsledelse, skal vi tro klasseromsforskningens førstedame, Kirsti Klette. – Men de kan bli flinkere til å jobbe målrettet med enkeltelementer som bruk av tilbakemeldinger og strategiundervisning.
Lærere skal ikke stå alene. De innadvendte elevene som står i fare for å utvikle vansker senere, trenger hjelp tidlig og fra flere hold, mener forsker.
Tverrfagleg arbeid krev endå meir tid, samarbeidsevne og nytenking enn forskarane var budde på. ─ Studentane i studien var vel så opptatte av å finne ut av det tverrfaglege som å sette seg inn i korleis berekraft er ei utfordring i samtida, fortel forskar.
Ny studie: Da koronapandemien inntraff i mars 2020 hadde 70 prosent av underviserne som deltok i undersøkelsen lite erfaring med online undervisning. Likevel snudde de seg rundt og tilbød nettopp dette.
I sin doktorgradsavhandling viser Siri Steffensen Bratlie at de minoritetsspråklige elevene øker sitt ordforråd når de trener på morfemer i den forskningsbaserte språkappen Kaptein Morf.
Mange adoptivforeldre overlates til seg selv, når de egentlig trenger veiledning fra fagfolk i hvordan de skal samspille med sitt nye barn.
Ordforrådet er avgjørende for hvordan barn lykkes i skolen og hvilke muligheter de får senere i livet. Den nye språk-appen Kaptein Morf har dokumenterte langtidseffekter på språkutviklingen.
─ Det er ein myte at jo meir norsk vi pøsar på med i språkopplæringa, jo raskare lærer elevane norsk, seier forskar Joke Dewilde.
Norske ungdomsskoleelever har over tid prestert langt svakere i naturfag enn elever i Sverige og Finland. Forskning viser at lærerne har motvirket tilbakegang i elevenes naturfagprestasjoner til tross for mange utfordringer.
God spesialundervisning og tilrettelegging skal sikre grunnleggende menneskerettigheter, presiserte Barneombudet i sin tale under åpningen av Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims). – Vi må ha systemer som gjør at barn blir sett tidlig og får et spesialpedagogisk tilbud av god kvalitet, uten at mor eller far trenger å ringe rektor.
En norsk rektor må forholde seg til 400 lover og forskrifter. Ofte kommer elevens rettigheter i konflikt med arbeidstakers. Altså lærerens. Er det på tide å ansette jurister på skolene?
Stor variasjon og dårlegare opplæring blei resultatet. – Ved neste lockdown må lærarane ha retningslinjer på kva ein vanleg skuledag heime skal innebere, seier forskar Marte Blikstad-Balas og får støtte av heimeskulemor Øyunn Syrstad Høydal.
Forskarar har undersøkt to kartleggingsinstrument som blir nytta i Noreg, for å identifisere språkforstyrringar hos barn i skulealder. Berre den eine gjev eit presist svar.
