Hva gjør en kinesisk gutt til mann? Og hva gjør en kinesisk jente til kvinne? Og hvordan kan det ha seg at to vidt forskjellige mennesker kan leve vel så gode samliv som to like?
I denne andre artikkelen i serien om det å være ung i Kina, ser vi på hvordan Kina har utviklet seg til å bli et «schooled society». Universitetsutdannelse ansees nå av mange som den eneste veien til et verdig liv.
Store endringer setter store spor. Å være ung i Kina har endret seg dramatisk fra 1930-tallet til i dag. I denne og to kommende artikler gir vi deg et innblikk i en for mange ganske ukjent verden – mye lik, men samtidig veldig fjern fra vår egen.
Elever med dysleksi kan også ha problemer med arbeidsminnet. Dette blir ekstra utfordrende når informasjonen skal hentes fra ulike kilder, så som tekst, bilde og film.
Forskerne har utviklet måleinstrumenter for å måle om fagfornyelsen oppnår noen av målene. Les om arbeidet i ny rapport fra forskerne bak evalueringen av fagfornyelsen (EVA2020).
22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.
Verktøy utviklet av forsker kan sikre en god skolestart for alle barn, også de som strever. Men det er viktig å begynne tidlig, gjerne allerede i 4-års alderen.
Greta Thunberg startet klimastreiken i skolen og elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik. Hvordan kan skolen møte dette? Og hva betyr det for hvordan skolen skal undervise i bærekraft, nå som bærekraft er del av de nye læreplanene i skolen?
Senteret som har fått 32 millioner fra Forskningsrådet, er en langsiktig satsing med et overordnet mål om å styrke den spesialpedagogiske forskningen i Norge.
Nye undersøkelser ser på om elever med store lesevansker kan ha nytte av å bli bevisste på hvordan hver bokstavlyd artikuleres. Forskere anbefaler å undersøke denne «artikulasjonseffekten» mer.
Norske ungdomsskoleelever gjør det dårligere i naturfag nå enn tidligere, også sammenlignet med våre nordiske naboland. Mange ingeniører har bidratt til store fremskritt i samfunnet. Trenger vi andre å lære naturfag, er det egentlig så viktig?
Det finske skulesystemet blir ofte framstilt som svært vellukka. Fersk forsking på matematikkundervisning nyanserer biletet.
Barnefattigdommen i Norge øker, og den har store konsekvenser for de barna det gjelder. Heldigvis finnes det tiltak som påvirker effekten av barnefattigdom. Ett av disse er barnehagen.
Nå som dataprogrammering er på full fart inn i norsk skole, må vi holde tunga rett i munnen for hvordan vi gjør det, sier forsker. Det må ikke bli for komplisert, og måten programmeringen bakes inn i skolefagene på må gi mening for elevene.
– Overaskende funn, sier professor. Lærere som er nye i jobben trives til tross for «praksissjokk» og mange komplekse oppgaver.
Verktøy muliggjør, rammer inn og begrenser aktiviteten vår. På samme måte er det med digitale læringsressurser. Hvordan de digitale verktøyene er designet, betyr mye for læringsmulighetene.
Ein ny, forskingsbasert høyrselstest kan avdekke kva talelydar som personar med cochleaimplantat ikkje høyrer. Slik kan habiliteringa bli skreddarsydd etter behov.
Onsdag 24. mars deltok EVA2020 i Utdanningsdirektoratets seminar: Hvordan går det med innføring av fagfornyelsen? Hovedtemaet for seminaret var rapport 2 fra prosjektet styring og ledelse, og ble lagt fram ved Eli Ottesen. Funnene ble så diskutert med bakgrunn i foredraget.
Stiftelsen Fritt Ords Pris 2021 tildeles Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge.
Forskere har filmet naturfagundervisning i tre år. Her er deres tips til lærerne.
Til tross for skiftende restriksjoner som følge av covid-19 og lettelser av disse er vi i gang med innsamling av data til delprosjekt 3.2 – spørreundersøkelsen til elever og lærere i 9. trinn.
Ny teknologi legger til rette for bedre klasseromssamtaler, men pedagogikken fullfører jobben.
Både tilgangen på digitale verktøy i skolen og ambisjonene om å bruke dem på nye måter er store, men bruken i undervisningen er fortsatt preget av at informasjon overføres til elevene på en relativt tradisjonell måte, viser ny klasseromsforskning.
Teknologi og digitale læringsressurser gir stadig nye muligheter for læring. Men hvordan lede et klasserom fullt av teknologi?
Skolene hadde som strategi å tilpasse arbeidet i en travel hverdag, sier forskere bak ny rapport om evaluering av innføringen av de nye læreplanene.
