Rundt halvparten av de som har dysleksi, har også vansker med matematikk, som hvis de er alvorlige nok, ofte betegnes som dyskalkuli. For mange blir bare dysleksien oppdaget.
Hver tredje elev hadde under 30 minutter fysisk aktivitet per dag under korona-nedstengningen. De som var mest aktive, var de som viste mest interesse og engasjement for skolearbeid ellers, viser fersk artikkel.
Hva foregår i lærerstudentenes praksis? Og hva er egentlig god veiledning?
Opplæringsbehovene til elever med utviklingshemming er ikke godt nok ivaretatt i skolens styringsdokumenter, viser fersk forskning. – Lærere og spesialpedagoger må få bedre veiledning og retningslinjer slik at undervisningen styrkes, mener forsker.
Det kreves ekstra oppmerksomhet og innsats fra lærere for at de stille elevene skal mestre skolehverdagen faglig og sosialt. Ny forskning utdyper og belyser gunstige strategier som lærere kan benytte for å støtte elever som viser stille, innadvendt atferd.
TIMSS er en internasjonal undersøkelse som handler om matematikk og naturfag i skolen. Det overordnede formålet med undersøkelsen er å forbedre realfagsundervisningen.
En fersk internasjonal undersøkelse viser at norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag enn elevene i våre nordiske naboland. På 9. trinn ligger vi ett år bak Sverige og faktisk to år bak Finland, fremhever forskerne bak den norske delen av undersøkelsen.
Samtaler over bøker der minoritetsspråklige foreldre og barnehagelærere samarbeider om å lese og snakke med barnet, har vist seg å være en virkningsfull språklæringsmetode for barn med norsk som andrespråk.
Svaret er «ikke så verst» ifølge ny studie. Men forskerne advarer samtidig mot å ta elevers samarbeidsferdigheter for gitt.
Langtidsoppfølging av barn etter behandling ved ondartet hjernesvulst er essensielt for å kunne oppdage senskader som svekkelse i intelligens, hukommelse og arbeidsminne.
Lesing er viktig for enkeltmennesket og for Norge som kunnskapsnasjon. Samtidig finner forskere at leseengasjementet går ned blant barn og unge, og hver femte 15-åring leser så dårlig at det vil skape problemer i senere utdanning og yrkesliv.
– Lesing og skriving er noen av de aller viktigste kompetansene å tilegne seg, både for tida i skolen og for å kunne delta i samfunnet som voksne. Ferdighetene fungerer altså som portvoktere for framtida, sier forsker Tove Stjern Frønes.
I høst startet norske elever med nye læreplaner. Nå er den første rapporten fra forskningsprosjektet Evaluering av fagfornyelsen (EVA2020) publisert.
Bærekraftig utvikling er et tverrfaglig tema i skolen. Men hvordan undervises det i bærekraft? Hvilke erfaringer har lærere og forskere gjort seg og hvilke utfordringer møter de på?
Hver høst gjennomføres nasjonale prøver i lesing, og det kan skape debatt. Vet du hva de nasjonale prøvene egentlig består av og hvorfor de gjennomføres?
– Nasjonale prøver skal være et felles utgangspunkt å drive god leseopplæring, forteller fagmiljøet bak de nasjonale prøvene i lesing. Den ferske nettsiden Språkløyper skal hjelpe lærere i arbeidet med å følge opp resultatene fra prøvene.
Hva betyr det å ha en matematisk identitet? Hvordan kan en klasseromskontrakt gjøre at alle kan lære matte? Og finnes egentlig «mattegenet»?
Forskere har kvalitetsvurdert et skjema som fagpersoner på hørsel kan bruke for å avdekke pasienters opplevelse av øresus. – Dette skjemaet får tommel opp av oss, og gir en pekepinn på hva pasienten trenger hjelp med for at plagene skal reduseres.
Det er ikke alle elever som deltar i den tradisjonelle samtalen i klasserommet, men nå viser ny forskning at digitale samtalerom gir økt deltakelse og bedre samtaler.
– Lærerutdanningen må i større grad enn i dag forberede lærere på de ulike mulighetene og utfordringene ved digital undervisning, argumenterer forskere. De kommer med anbefalinger til hva vi kan lære av korona-pandemien.
Professor Næss ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO mener at det burde være en menneskerett å få tilgang til et rikt ordforråd. Hun vet hvordan barn med svakt ordforråd kan få tidlig og riktig hjelp.
Elevar med høg fagleg sjølvtillit og som opplever at faget bidreg til deires samfunnsdeltaking er dei som legg mest innsats i samfunnsfag, syner ein ny studie. Korleis kan læraren stimulere elevane sitt engasjement for faget?
Byutviklingsprosjekter vil gjerne ivareta folkelig medvirkning, men deltakingsgraden viser seg ofte å være veldig lav og gjerne begrenset til visse samfunnsgrupper.
Lesing er en kompleks operasjon som krever mestring og utvikling av mange ulike språkferdigheter samtidig. Ny forskning fra Institutt for spesialpedagogikk, UiO, viser hva som må til for å knekke lesekoden og forstå det man leser.
– Ekstremt premature barn er i risiko for vedvarende språkvansker og kan dermed ha så pass store språkvansker når de er 5 år at de ikke klarer å henge med i samtaler eller snakke i fullstendige setninger. Dette sier Imac Zambrana, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk som sammen med forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Göteborg har forsket på 27 000 søskenpar.
