Aktuelle forskningssaker - Side 9

En spillorientert språklærings-«app» til bruk i videregående skole viste seg å gi økt elevengasjement og bedre tilpasset opplæring.

Det er fare for at barn med autisme isolerer seg hvis de ikke forstår metaforer og ironi.

Helene Fulland har forsket på barns tospråklighet og hvordan barna selv opplever å vokse opp i Norge med dette. – De fremhever betydningen av å kunne norsk godt, men gir samtidig et nyansert bilde av det å være tospråklig hjemme og på skolen, sier forskeren.

Lærere og spesiallærere til elever med spesialundervisning i matematikk føler at de ikke strekker til og at elevene derfor ikke får den opplæringen de har krav på. Samarbeid mellom lærere og spesiallære forekommer sjeldent og dette går ut over elevene.

–  Det er viktig at også eldre barn leser høyt for foreldre og lærere. Barns leseflyt kan testes på ett minutt.

Mange Oslo-ungdommer identifiserer seg sterkt med egen etnisk gruppe, men det truer ikke integreringen, snarere tvert i mot, sier professor Jon Lauglo.

Barn som er adoptert fra utlandet kan være sårbare for å utvikle språk- og lesevansker. Det er viktig å være oppmerksom på hva barna forstår av ord og begreper allerede i barnehagen.

Forskerskolen NATED har hatt stor betydning for utviklingen av utdanningsforskning de siste åtte årene.

Teaterregissør Kjersti Horn forstår at mange funksjonshemmede velger å ikke delta i samfunnsdebatten.  

Utdanningsnivået til personalet i barnehagen har mykje å seie for korleis barnehagekvardagen blir. Nok pedagogar er svært viktig for å få gjennomført og planlagt alt det usynlege arbeide i barnehagen, seier Liv Ingrid Aske Håberg.

De ble ikke bare bedre på innøvde ord, men også språkforståelsen ble bedre da de minoritetsspråklige femåringene fikk ekstra hjelp til å lære seg norsk.

Den nye stortingsmeldingen–Fag-Fordypning-Forståelse (no. 28, 2015-2016) om grunnopplæringen legger opp til en større bevissthet i valg og bruk av læremidler hos både skoleeiere, skoleledere og lærere.

Ny forskning viser at motivasjonen til nyutdannede lærere i småtrinnet på grunnskolen øker i takt med antall tilbakemeldinger og hvor utfyllende de er.

Ungdommer med lett grad av utviklingshemming har nære og gjensidige vennskap, viser ny forskning fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. En forklaring kan være at ungdommene ser ut til å ha lavere eller andre forventninger til vennskap, sammenlignet med jevnaldrende.

Juhar Yasin Abamosa flyktet fra Etiopia til Norge i 2011. Nå har han fullført mastergrad ved Institutt for pedagogikk. Dette etter at han fikk anbefalinger om å jobbe innenfor renholdsbransjen.

For barn av innvandrere er det ofte ikke nok å ta de rette utdanningene, de må også ha de rette motivene for å bli akseptert.

Forskere fra Institutt for pedagogikk har vært sentrale bidragsytere til den første rapporten i prosjektet "Quality in Norwegian Higher Education", som nylig ble utgitt i samarbeid med NIFU. Rapporten har som mål å identifisere sentrale faktorer og mekanismer som har betydning for kvalitet i norsk høyere utdanning, med et spesielt fokus på faktorer som fremmer studentenes læring.

Barn i 8-9 årsalderen som strever med lesing trenger intensivøkter med fokus på ordenes betydning og form for å forbedre leseferdighetene.

Barn som har foreldre med lesevansker eller dysleksi, har 45 prosent risiko for selv å utvikle lesevansker.

Det er bredt dokumentert at algebra er et utfordrende emneområde i matematikk for mange elever. Visualisering gjennom spill kan fungere, men noen spilltyper fungerer bedre enn andre.

Om studenter bruker få eller mange timer på studier per uke er et usikkert og lite presist mål på kvaliteten i høyere utdanning, mener førsteamanuensis Elisabeth Hovdhaugen.

Det er ikke nødvendigvis meningsløse lydimitasjoner når små barn gjentar ord, fraser eller setninger om og om igjen. Gjentakelsene kan tvert imot ha en funksjon og være en naturlig del av språkutviklingen.

Den negative vurderingen av hvordan de selv snakker, kan forverre stammingen. 

I helklasseundervisningen er bilder verdifulle ressurser i læreres arbeid med å utvikle elevenes begrepsforståelse. Å la bilder få en faglig funksjon er langt mer utfordrende når elevene selv produserer tekster.

I annet leveår skjer språkutviklingen svært raskt. De fleste barn gjennomgår en såkalt «ordspurt» der de mangedobler ordforrådet sitt på bare noen måneder. Hva er det som gjør denne ordspurten mulig? En ny studie har undersøkt hva som skjer i hjernen hos barn før og etter ordspurten. Resultatene tyder på at evnen til å lære nye ord, men ikke evnen til å bearbeide gamle ord, blir vesentlig forbedret i perioden da ordforrådet vanligvis akselererer.