Avhandlingen Opplæring i muntlige ferdigheter er en artikkelbasert klasseromsstudie skrevet i skjæringspunktet mellom pedagogikk, lingvistikk og norskdidaktikk. Teorigrunnlaget bygger på et sosialt perspektiv på læring der interaksjonelle og kontekstuelle teorier er sentrale. Literacyteori, posisjoneringsteori og retorikk trekkes inn.
Problemstillingene undersøker hvordan elever på 9. trinn arbeider med muntlige ferdigheter, hvordan undervisningen og veiledningen i muntlighet foregår og hvilke sjanger som er dominerende. Problemstillingene undersøker også utførelsen av elevenes framføringer og elevenes egne erfaringer med opplæringen i muntlige ferdigheter.
Datamaterialet er todelt, og består av videoopptak fra norsktimer i seks klasser over tre uker samt intervjuer av 9.-trinns elever fra to ulike skoler. Videoopptakene er brukt på ulike måter, fra kategorisering av samtlige norsktimer, til dybdestudier av kortere utvalgte sekvenser i videodataene. Intervjuundersøkelsen har til hensikt å bringe elevenes synspunkter fram. Til sammen gir disse prinsippene for utvalg mulighet til å beskrive, forstå og forklare skolens arbeid med muntlige ferdigheter.
Resultatet viser at repertoaret for arbeid med muntlige ferdigheter er lite, og framføringer er den dominerende arbeidsformen. Arbeidet med muntlige ferdigheter gjennomføres oftest som prosjektarbeid der elevene har selv ansvar for planlegging og fremdrift, og der elevene får lite veiledning og begrenset tilbakemelding. Både i videomaterialet og i intervjuene reflekteres en mangel på metaundervisning og en muntlig didaktikk.
Avhandlingen bidrar til å videreutvikle en muntlig didaktikk gjennom å tilby teoretiske innganger til å tenke kritisk om hva som utgjør muntlige ferdigheter, hva som skal læres og hvordan det kan læres.
Arbeidet er finansiert av Høgskolen i Buskerud, og gjennomført på Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.