Denne avhandlingen har sitt utgangspunkt i de omfattende endringer som NATO og det norske Forsvaret har vært igjennom fra et stort statisk invasjonsforsvar basert på verneplikt til et mindre fleksibelt innsatsforsvar som i større grad er bygd på profesjonelle soldater. Målet med arbeidet har vært å søke større innsikt i de implikasjoner denne endringen har hatt for hvordan en tenker og gjør ferdighetstilegnelse i det reformerte Forsvaret. Således springer prosjektet ut av en militær sosiologisk diskurs der den militære transformasjonen forstås i relasjon til en overgang fra modernitet til postmodernitet som et teoretisk rammeverk, mens avhandlingens fokus er på det pedagogiskfilosofiske plan. Dette reflekteres i avhandlingens hovedproblemstilling: How do we develop (post)modern soldiers? Videre forsterkes arbeidets pedagogiskfilosofiske ståsted gjennom de tre underproblemstillingene 1) How do we understand [military] skill? 2) What is it to be [militarily] skilled? og 3) How do we acquire [military] skills?
I besvarelsen av problemstillingen(e) løftes frem tre grunnleggende dimensjoner for ferdighetstilegnelse. Den første dimensjonen er identitet som endring i soldatens væren fra et dualistisk menneskesyn der det eksisterer et skille mellom kropp og sjel til et holistisk menneskesyn der det å være menneske [soldat] uttrykkes gjennom en kroppsliggjort tilstedeværelse i verden. Den andre er ferdighet som endring i utøvelsen av soldatrollen fra en universalistisk epistemologi hvor (moderne) ferdigheter er forstått som å være konstituert av regler og maksimer til en mer kontekstualistisk forståelse der (postmoderne) ferdigheter uttrykkes gjennom handling, oppfatning, verdi og vurdering. Og til slutt den tredje læring som endring i tilegnelsen av soldatrollen fra å være basert på skolastisk instruksjon i utdanningsinstitusjoner til å ta form som ikke-skolastisk adapsjon situert i hverdagspraksisen av det fag som skal tilegnes.
I oppsummeringen av avhandlingens funn foreslås det at implikasjonene av den militære transformasjonen sett i forhold til militær ferdighetslære fordrer en bevegelse fra en adskilt ontologi (kropp/sjel), kontekst-fri epistemologi og et teoretisk læringsparadigme til en kroppsliggjort ontologi, situert epistemologi og et erfaringsbasert læringsparadigme.
Metodisk er arbeidet best å anse for å være et teoretisk analytisk arbeid der litteratur fra ulike relevante vitenskaper som filosofi, sosiologi, pedagogikk, militær sosiologi statsvitenskap med mer, danner grunnlag for tematiske analyser av relevante forhold. Studien gir således først og fremst nytteverdi som teoretisk rammeverk for fremtidige diskusjoner omkring utvikling av militære ferdigheter. Som et eksempel kan nevnes at avhandlingen gjennom sin de- og re-konstruktivistiske karakter gir ansats til en ny språksetting som vil muliggjøre en mer nyansert diskurs omkring militær ferdighetslære.
Anders McD Sookermany er ansatt ved Forsvarets Høgskole Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt og er seksjonssjef for Seksjon for militær ferdighetslære. Avhandlingen er utført som del av egen forskningsplikt.