Studien undersøker sammenhenger mellom elevkulturen i en skoleklasse og hvordan elevene velger å delta i skolefaglige og sosiale læringsprosesser.
Gjennom studien er elevkultur utviklet som teoretisk begrep med relevans for
undervisning-og-læring. Elevkultur favner mye av det som vanligvis forstås med klassemiljø og en del av det som vanligvis forstås med læringsmiljø, og vever det samtidig sammen i en forståelse som trekker på veletablerte fagbegrep som kultur, fellesskap og virksomhet. Elevene deltar gjennom medspill og motspill i skolefaglige læringsprosesser preget av erfaringsdanning, informasjonshåndtering, kunnskapsutvikling, utvikling av forståelse og metalæring. Samtidig deltar de i sosiale læringsprosesser kjennetegnet av hvordan relasjoner og posisjoner leves ut i klasserommet gjennom deltakelse i interaksjon og felles beslutningsprosesser. Til en viss grad utgjør det skolefaglige og det sosiale mer ulike aspekter ved samme prosess enn to ulike prosesser. Elevkulturen i en klasse og derved medelevenes anerkjennelse kan romme spenninger, som at samarbeidende interaksjon anerkjennes blant noen elever og interaksjon preget av dominans av andre elever og i andre situasjoner. Studien viser hvordan slike trekk ved elevkulturen har betydning for elevenes deltakelse i klasserommets læringsprosesser, og argumenterer for hvordan en kulturforståelse av klasserommet kan supplere psykologiske og didaktiske perspektiv ved å vise andre trekk ved virksomheten i klasserommet og elevenes læring.
Elevene imellom er en pedagogisk etnografi, der to skoleklasser og deres parallellklasser ble fulgt med videoobservasjoner og intervju gjennom henholdsvis småskolen og ungdomsskolen i 2004-2007.
Doktorgradsstudien ble gjennomført i perioden 2004-2011 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.