Doktorgradsarbeidet, som ligger innenfor det pedagogisk-audiologiske forskningsfeltet, tar for seg ulike aspekter ved hørselstap hos eldre over 65 år. Studiens formål var å studere hvordan hørselstap påvirker eldres hverdag – i forhold til praktiske aktiviteter og sosial deltakelse, og hvilke faktorer som påvirker forventninger til og faktisk Doktorgradsarbeidet, som ligger innenfor det pedagogisk-audiologiske forskningsfeltet, tar for seg ulike aspekter ved hørselstap hos eldre over 65 år. Studiens formål var å studere hvordan hørselstap påvirker eldres hverdag – i forhold til praktiske aktiviteter og sosial deltakelse, og hvilke faktorer som påvirker forventninger til og faktisk bruk av høreapparat. Studien omfattet personer henvist til Lovisenberg Diakonale Sykehus for høreapparattilpasning. Kvantitative analyser viste at hørselstap medfører både praktiske og sosiale begrensninger, og er signifikant knyttet til hørselstapets størrelse, oppfatning av egen helse og tilfredshet med tilværelsen. Personer med små hørselstap hadde ikke så høye forventinger til nytten av høreapparat. De så flere problemer knyttet til bruk og hadde i mindre grad planer om å bruke høreapparatene sammenlignet med personer med dårligere hørsel. Vi fant også at en av fem personer som hadde fått tilpasset høreapparat tidligere, beskrev at de praktisk talt ikke hadde brukt høreapparatene sine i det hele tatt. Analyser viste signifikant sammenheng mellom opplevelsen av god, faglig oppfølging, et akseptert behov for hørselsteknisk hjelp og antall timer høreapparatene ble benyttet.
Eldre er en utsatt gruppe i forhold til aldersrelaterte forandringer og andre kroniske lidelser i tillegg til nedsatt hørsel. Mange opplever hørselstapet først og fremst som et psykososialt
problem. Den hørselshemmedes behov for kommunikasjon og samspill med familie og nærmiljø må vektlegges og danne utgangspunktet for pedagogiske og tekniske rehabiliteringstiltak. Individuell rådgivning er viktig for å avdekke den enkeltes kapasitet, behov og mål for rehabilitering