Cand.paed. Brit Bolken Ballangrud's avhandling for graden ph.d.

Avhandlingens tittel er:

Kompetanseutvikling som styringsmiddel i videregående skole. en institusjonell analyse av hvordan kompetanseutvikling formes i en lokal kontekst.

Avhandlingen er et bidrag til å forstå hva som karakteriserer kompetanseutvikling som styringsmiddel i videregående skole, etter at Kunnskapsløftets kompetansestrategi Kompetanse for utvikling (2005-2008) trådte i kraft. Med bakgrunn i utdanningspolitiske dokumenter og intervjuer er det blitt gjennomført en institusjonell analyse som viser hvordan styring av læreres kompetanseutvikling har endret seg over tid. Både samfunnsnivået, det fylkeskommunale nivået og skolenivået er trukket inn for å belyse hvordan kompetanseutviklingen formes. Statsvitenskapelig teori, organisasjonsteori og pedagogiske teori er brukt for å forstå endringer i kompetanseutviklingen.

En viktig premiss i avhandlingen er at når kompetanseutvikling skal studeres, må styring, ledelse og innhold ses i sammenheng. Kompetanseutviklingen i videregående skole var i 76-reformen og 94-reformen styrt fra Departementet, og den dreide seg om hva lærere måtte kunne for å undervise ut fra nye læreplaner. 1 Kunnskapsløftets dokumenter er derimot ansvaret lagt til lokal skolemyndighet, og skolene skal utvikles til "lærende organisasjoner" ved hjelp av en kompleks scientistisk beslutningsmodell.

I avhandlingen er den nye kompetanseutviklingen beskrevet som en ny profesjonsmodell. Den framstår som en inkrementell beslutningsmodell fordi det er de profesjonelle med deres forståelser og kunnskap som utvikler endringene over tid. Innhold i kompetanseutviklingen, slik det kommer fram i prosjektet. Kompetanseløftet Buskerud , viser at praksisbaserte tilnærminger til profesjonskunnskap har fått forrang. Den vekt som legges på erfaringsutveksling og å utvikle skoler som "lærende organisasjoner", gjør at innholdet i kompetanseutviklingen kan forstås som nytt i videregående skole. Profesjonsmodellens erfaringsbaserte tilnærming gjør de profesjonelle mer avhengig av lokal skolemyndighet og av lederne. Den stiller nye krav til pedagogisk ledelse. Det vil si ledelse som stiller spørsmål ved hva legitimeringen, koordineringen og integreringen av de forskjellige kompetansetiltakene og styringsmidlene i skolen skal tjene.

 

Summary in English

 

Publisert 22. nov. 2012 15:10 - Sist endret 29. nov. 2012 11:44