Gjennom aksjonsforskning retta mot lærernes vurdering og refleksjon søker studien å bidra til ny kunnskap om den jevnlige elevsamtalen. To forskningsspørsmål blir belyst. Det første: Hvilken betydning har tilbakemelding for elevsamtalen som jevnlig dialog? tar utgangspunkt i internasjonal forskning om feedback og legger til grunn en alternativ tilnærming til analyse av læreres vurdering av tilbakemelding for å fremme elevenes læring. Det andre: Hvordan kan forskende partnerskap i en longitudinell studie bringe fram kunnskap om elevsamtalen? blir belyst gjennom en teoretisk og metodologisk tilnærming til aksjonsforskning, analyse av planbøker og brev fra lærere.
Funn i studien viser at elevsamtalen påvirker lærernes tenkemåte, fører til bevisstgjøring om tilpassa opplæring, og gir innsikt i hvordan eleven tenker og strukturerer sin egen kunnskap. Lærerne i studien beskriver en rekke dilemmaer som tidsklemma, krysspress mellom det faglige og det sosiale, og dialogens vanskelige vilkår. Studien avdekker også åpenhet og usikkerhet som en del av prosessen i lærernes tilbakemelding, og tidvis trekkes metaforer inn fordi språket ikke strekker til for å beskrive de ulike fenomenene de møter i sitt arbeid med elevsamtalen. På den andre sida løfter de fram potensialet i selve verktøyet, som fortrolige samtaler med eleven og samarbeid med heimen. De opplever ikke elevsamtalen som et ukomplisert verktøy, men tvert imot som en arbeidsmåte som også inneholder ubehagelige valgsituasjoner og stiller store krav til den enkelte. Tross ulike vurderinger er tilbakemelding den enkeltfaktoren som gis mest tid og rom i samtalen. Min tilnærming til forståelse av tilbakemelding kan ses som alternativ til en mer etablert inndeling i fire nivåer av feedback: oppgavenivå, prosessnivå, selvreguleringsnivå og personnivå. Dette er i tillegg til funn fra de to fasene, ett av studiens viktigste bidrag.
Studien er longitudinell idet en gruppe lærere blir fulgt over to perioder, til sammen tre år, og mellomperioden karakteriseres ved selvgående aksjonslæring. Forskriftsfesting av den jevnlige dialogen i grunnopplæringa fra 2009, samt økende fokus på feedback både i internasjonal forskning og i nasjonale styringsdokumenter, aktualiserer behovet for forskning på tilbakemelding og jevnlige elevsamtaler. Studien er utført innenfor det pedagogiske fagområdet ved Høgskolen i Hedmark, og Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo
Summary in English