Denne artikkelbaserte avhandlingen tar for seg hvordan kunnskap konstrueres for lærerprofesjonen. Hovedfokuset er prosesser og relasjoner involvert i utviklingen av læreres profesjonelle kunnskap. Avhandlingen gjør en analyse av (1) policy prosesser, (2) hvordan kunnskap er organisert i læreplaner for lærerutdanningen, og (3) hvilke relasjoner nyutdannede lærere har til profesjonell kunnskap i Finland og Norge. Lærerutdanning er i denne avhandlingen avgrenset til profesjonsutdanninger (fire års utdanningsløp i Norge og femårig master utdanning i Finland) for grunnskolelærere. Analysene sikter mot å kunne besvare spørsmålene om hvordan kunnskap er regulert gjennom policy prosesser, hva slags kunnskap som er valgt ut og hvordan den er organisert, og til slutt hva slags relasjoner til kunnskap som kan utvikles blant nyutdannede lærere.
Avhandlingen baserer seg på et tredelt empirisk materiale: (1) intervjuer med aktører involvert i policy utvikling for lærerutdanningene i Finland og Norge, (2) læreplaner fra lærerutdanningene ved henholdsvis Universitetet i Helsinki og Høgskolen i Oslo, og (3) intervjuer med nyutdannede lærere fra Finland og Norge, utdannet etter de overnevnte læreplaner.
Analysene i denne avhandlingen viser at prosesser involvert i konstruksjon av kunnskap for lærerprofesjonen er kontekstuelt og sosial fundamentert, og at en rekke strukturer og relasjoner er involvert i utviklingsprosessen. Analysen av policy prosesser i de to landene viser en akademisk (staten har en veiledende rolle) versus en politisk styrt policy (staten har en styrende rolle) prosess i henholdsvis Finland og Norge. Analysen av læreplanene viser at i den finske planen er kunnskapsorganiseringen basert på vitenskapelige begreper og strukturer, mens den i den norske planen er basert på kunnskapsstrukturer knyttet nært til logikken for kunnskap i praksisfellesskapet. Når det gjelder nyutdannede lærere, viser de finske lærerne en sterkere tilknytning til en vitenskapelig basert kunnskapskultur, mens de norske lærerne knytter seg tetter opp mot kunnskapskulturen i praksisfeltet. Det betyr at den epistemiske profilen på lærerutdanningsprogrammene er reflektert i hvordan lærerne uttrykker sin kunnskapstilknytning.
Summary in English,