Avhandlingen Elevaktive arbeidsformer: Hvordan påvirker arbeidsplaner og muntlige framføringer elevers strategier i klasserommet? er en artikkelbasert klasseromstudie om bruken av arbeidsplaner og muntlige framføringer som undervisnings- og læringsverktøy på ungdomstrinnet.
Både arbeidsplaner og muntlige framføringer krever selvgående og autonome elever som kan arbeide individuelt med oppgaver, og som kan planlegge og regulere egen tid. Selv om arbeidsplaner og muntlige fremføringer er hyppige brukte undervisningsformer, er det utført lite forskning på dette området.
Sentralt i studien er hvilke strategier høyt og lavt presterende jenter og gutter benytter når de arbeider med arbeidsplaner, og om det her er noen forskjeller mellom kjønnene. Det blir også sett på om bruken av arbeidsplaner bidrar til å fremme selvregulert læring, og på hvilke måter jenter og gutter presenterer muntlige fremføringer i klasserommet.
De empiriske dataene er hentet fra det tverrfaglige prosjektet PISA+. PISA+-prosjektet ble gjennomført i 2005, og datamaterialet består av 152 videoobservasjoner av seks klasserom i fagene norsk, matematikk og naturfag på 9. trinn, samt 77 elevintervjuer og 18 lærerintervjuer.
Resultatene viser at høyt presterende elever, sammen med lavt presterende jenter, mestrer ansvar for egen læring i større grad enn lavt presterende gutter. Jentene er bedre forberedt enn guttene når de presenterer muntlige fremføringer, og de er i mindre grad avhengig av manus. Generelt viser funnene at lærerne gir elevene lite opplæring i bruk av ulike lærings- og selvreguleringsstrategier, og at elevene får få kognitive og autonomistøttende tilbakemeldinger.
Avhandlingen bidrar til å sette fokus på bruken av elevaktive arbeidsformer i skolen. Bruken av arbeidsplaner drøftes, og det gis forslag om hvordan arbeidsplaner og muntlige framføringer kan benyttes mer hensiktsmessig.
Arbeidet er gjennomført ved Universitetet i Oslo, Institutt for Pedagogikk.