Denne studien er en kvantitativ, deskriptiv og eksplorativ tverrsnittsstudie, som forsøker
å bidra til en bedre forståelse av de faktorene som er involvert i fremmedspråklæring og -undervisning på ungdomsskolen. Blant disse er motivasjon for fagvalg og tilfredshet med faget, som jeg ser på som motivasjonens outcomes, hovedfaktorene i studien. Frafallet i fremmedspråkfaget, konkurransen mellom fremmedspråk og fordypningsfag, det spanske fenomenet i norske skoler og de kritiske spørsmålene rundt fremmedspråkundervisningen avdekker en problematisk situasjon for fremmedspråk i ungdomsskolen, og danner den overordnede problemstillingen for denne studien, nemlig å studere betydningen av noen sentrale faktorer i forhold til elevenes fagvalg og tilfredshet med faget.
Studien består av en intervjurunde, en pre-pilot- og en pilotundersøkelse som ble brukt til å utvikle datainnsamlingsinstrumentet, spørreskjemaet til hovedundersøkelsen. En liten (og ikke representativ) undersøkelse blant spansklærerne på ANPEs (den norske spansklærerforeningen) nettsider er også en del av studien. Hovedundersøkelsen omfatter 1521 9. trinns elever fra 25 skoler. Utvalget er systematisk tilfeldig, har god geografisk spredning og omfatter både store og små skoler i byer og i distriktene. I tillegg har undersøkelsen fått en ganske høy svarrate. Disse elementene bidrar med ganske stor sannsynlighet til å innfri kriteriene om representativitet i utvalget og i generaliserbarheten av funnene.
Datainnsamlingsinstrumentet er selvutviklet med bakgrunn i andre utprøvde instrumenter, og har vist seg å ha rimelig gode psykometriske egenskaper. Det er items som undersøker ulike aspekter av fremmedspråk i skolen: fagvalg, elevenes bakgrunn i faget, motivasjonselementer, undervisning, lærer, lærings- og mestringsfølelser, language anxiety, selvdisiplin og læringsstrategier. En viktig del av spørreskjemaet er også spørsmål om rammefaktorene rundt fremmedspråk (og fordypningsfag) i skolen. Hovedvariabelen i hele studien, som blir analysert som avhengig variabel, er tilfredshet med faget. Hovedundersøkelsen i denne studien har gitt en omfattende datamengde som bare har blitt analysert med fokus på forskningsspørsmålene, og dens potensial av informasjon har derfor ikke blitt utnyttet fullt ut.
En nærmere analyse av funnene bekrefter den store rollen informasjon, miljø og motivasjon spiller i elevens fagvalg, samt at undervisnings- og lærerfaktorer har det sterkeste predikeringspotensialet i forhold til elevenes tilfredshet med faget. Status for fremmedspråkfaget i skolen og vanskelighetsgraden i fremmedspråkene har i tillegg stor betydning for fagbytte i løpet av 8. trinn. Sammenligningen av funnene på tvers av fag og kjønn har også vist store signifikante forskjeller. Kombinasjonen av funnene i hovedundersøkelsen og i ANPEs undersøkelse bekrefter også spanskfagets særskilte stilling som fremmedspråk i skolen.
Studien i sin helhet kan ha flere implikasjoner for motivasjonsforskning, for utdanningskonteksten og for fremmedspråkfagets status i ungdomsskolen. For det første understreker den rollen som undervisning og den generelle tilfredshet har for elevenes motivasjon. Videre taler den for en kritisk gjennomgang av fremmedspråkfagets status og av rammefaktorer for faget i skolen, og viser samtidig et behov for en styrking av kvaliteten i undervisningen, både i skolen og på lærerutdanningsnivå.
Takket være sitt omfang av variabler og av representativiteten i utvalget kan denne studien, i tillegg til ha bidratt til å forstå situasjonen for fremmedspråkene i ungdomsskolen, ha framskaffet en etterlengtet database om fremmedspråk- og fordypningsfagene, og som kan brukes til videre analyse av variablene som ikke ble prioritert i denne studien og i andre forskningsprosjekt.