Avhandlingen, som er en monografi, plasseres innenfor sosiokulturell skriveforskning. Med den overordnede problemstillingen «Hvordan praktiserer lærere skriving i utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogrammer?», undersøkes både yrkesfaglæreres og norsklæreres arbeid med skriving i skoledelen av fag- og yrkesopplæringen i videregående skole, i tre yrkesfaglige utdanningsprogrammer (HO, TIP og DH). Yrkesfaglærere utgjør de privilegerte informantene. En etnografisk tilnærming, med intervjuer og observasjoner i klasserom, gir kunnskap til forskningsspørsmålene Hva kjennetegner læreres arbeid med skriving?, Hvilke synspunkter har lærere på skriving? og Hvilke faktorer virker inn på læreres arbeid med skriving?. Studien har en diskursteoretisk tilnærming som gir grunnlag for en bred sosiokulturell analytisk inngang til empirien og til drøfting av funnene. Undersøkelsen legger vekt på å få fram sammenhengen mellom lokalt situerte skrivepraksiser og transkontekstuelle fenomener som virker inn på læreres skrivearbeid.
Funn fra undersøkelsen viser at skriving i skoledelen av yrkesfaglige utdanningsprogrammer kobles til fagene for begge lærergrupper, og medierer elevenes læring av faginnhold innenfor skolekonteksten rammer. Yrkesfaglærerne anser det ikke som deres ansvar å lære elevene skriving, og det synes som deres skriveerfaringer, utdanning og fagkultur virker inn på deres skrivepraksis. Dette indikerer at skriving betraktes som atskilt fra det faglige innholdet i yrkesfaglærernes undervisning, og at de ikke oppfatter skriving som del av yrkeskunnskapen. Dette betyr også at skriving ikke rettes mot elevenes framtidige yrkesoppgaver som yrkesforankret skriving. Norsklærerne i utvalget retter deler av sin skrivepraksis mot yrkesfagenes tematiske innhold. Felles for begge lærergrupper er bruk av strukturerte skrivemønstre. Refleksjonsskriving gjør seg særlig gjeldende på TIP og DH. Generelt viser studien at sterke meningsfellesskaper i yrkesfaglige utdanningsprogrammer gir svake samarbeidsrelasjoner på tvers av fag, og ser også ut til å influere på lærernes skrivepraksiser i skoledelen av fag- og yrkesopplæringen.