Den foreliggende studien er gjennomført ved Institutt for Spesialpedagogikk, det Utdanningsvitenskapelige Fakultet, Universitetet i Oslo. Avhandling er relatert til fagfeltet knyttet til barns språktilegnelse, med fokus på språkutvikling hos minoritetsspråklige barn. Følgende forskningsspørsmål ledet studien: I hvilken grad kan tidlige språkferdigheter og miljøfaktorer predikere utviklingen av andrespråksferdigheter hos minoritetsspråklige norske barn? Prosjektet består av fire delstudier som fokuserer på språkbruksmønstre i minoritetsspråklige familier, utvikling av ordforråd, narrativ produksjon og utvikling av lytte- og leseforståelsesferdigheter på norsk. Utvalget består av omkring 60 barn med urdu eller panjabi som førstespråk og omkring 200 barn med norsk som førstespråk. Studien hadde et longitudinelt design med tre kartleggingstidpunkter: et når barna gikk det siste året i barnehagen, et når de gikk i første klasse, og en kartlegging når de gikk i andre klasse. Kartleggingen inkluderte et spørreskjema til foreldrene, samt både standardiserte og ustandardiserte tester på både førstespråket og andrespråket. Deskriptive analyser, regresjonsanalyser og strukturell modellering ble benyttet for å besvare forskningsspørsmålet. Den foreliggende studien støtter tidligere forskning, blant annet ved at den finner store forskjeller mellom de norskspråklige ferdighetene til minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barn, hvor de majoritetsspråklige barna hadde betydelig bedre norskferdigheter. Videre understreker resultatene betydningen av tidlige språkferdigheter og miljømessige faktorer (mors utdannelse og antall bøker hjemme) for både de minoritetsspråklige og de majoritetsspråklige barna. For de minoritetsspråklige barna så det ut til at de miljømessige faktorene var av særlig betydning (inkludert tiden de hadde tilbrakt i barnehagen). Resultatene indikerer at betydningen av miljømessige faktorer for minoritetsspråklige barns språkutvikling bør undersøkes videre i fremtidige studier.