Temaet for denne artikkelbaserte avhandlingen er språkkartlegging som grunnlag for identifisering av førskolebarn i risiko for språkvansker. Det er bred enighet om at det er store mangler i vår kunnskapsbase når det gjelder kartlegging av språklige ferdigheter hos barn. Hensikten med dette avhandlingsarbeidet var å utvikle forskningsbasert kunnskap om språkkartlegging av førskolebarn for å styrke kunnskapsgrunnlaget for denne praksisen, i en norsk kontekst.
Avhandlingen bygger på tre artikler, som alle har en kvantitativ metodisk tilnærming med et ikke-eksperimentelt design. Det er brukt en SEM-basert (Structural Equation Modeling) analytisk tilnærming med latente variabler, i alle tre artiklene. Avhandlingen belyser ulike utfordringer knyttet til måling av språklige ferdigheter og språkkartlegging som grunnlag for å identifisere risiko for språkvansker hos enspråklige, norske førskolebarn i alderen fire til seks år. Grunnlagsartiklene har et særskilt fokus på screeningverktøyet SPRÅK4 (Horn & Dalin, 2008) og en alderstilpasset utgave av setningsminnetesten fra SPRÅK 6-16 (Ottem & Frost, 2005). Samlet sett presenterer artiklene empirisk støtte for at førskolebarns språklige ferdigheter kan beskrives ved hjelp av en modell med en enhetlig, generell (latent) språkfaktor som forklarer et bredt spekter av ulike språkmål. Denne generelle språkfaktoren viser høy stabilitet over tid, og denne tendensen er tydelig også på tvers av lavt- og høyt-fungerende grupper av barn i alderen fire til seks år. Resultatene knyttet til SPRÅK4 belyser også en tidlig fase av en validering av kartleggingsverktøyet og gir samlet sett et lovende utgangpunkt for å forfølge et videre valideringsarbeid. På et latent variabel-nivå, presenterer resultatene støtte for tilferdsstillende begrepsvaliditet knyttet til SPRÅK4. Når det gjelder identifisering av fireåringer i risiko for språkvansker med bruk av SPRÅK4, så synes bruk av latent klasse-analyse på item-nivå å være en lovende tilnærming som bør undersøkes videre.