Ph.d. Vegard Kvam

Avhandlingens tittel er:

Skolefronten. En studie av Einar Høigårds pedagogiske engasjement mot nazifisering av det norske utdanningssystemet med vekt på den høyere skole 1940-1945.

Med den tyske okkupasjonen av Norge (1940–1945) ble en lang og sammenhengende utdanningspolitisk linje brutt. Dersom vi ser bort fra de fem okkupasjonsårene, har utdanningspolitikken i mellom- og etterkrigstiden blitt utredet, vedtatt og forsøkt satt i verk med stor grad av politisk konsensus. Politikken var tuftet på den humanistiske arv, en forestilling om en enhetlig allmenndannelse og en styrking av det politiske demokratiet. Verdier som frihet, medbestemmelse, likeverd og solidaritet stod sentralt. Under okkupasjonen ble skolen utsatt for et femårig nasjonalsosialistisk skoleeksperiment som både ideologisk og pedagogisk stod i kontrast til denne utdanningspolitiske linjen.

Studien undersøker læreres engasjement mot nazifiseringen av den høyere skole generelt, og pedagogen Einar Høigårds (1907–1943) virksomhet som en blant deres ledere spesielt. Spørsmål om hvilke faglige og personlige forutsetninger Høigård hadde for å engasjere seg, hvorfor han engasjerte seg, hvordan han gjorde seg gjeldende og med hvilke konsekvenser, står sentralt.

Tidlig under okkupasjonen trakk Høigård opp politiske linjer for lærernes motstandskamp. Han ledet illegale aksjonsutvalg, utarbeidet paroler, skrev aviser, holdt foredrag og var en omreisende rådgiver for skolefolk i den høyere skole. Virksomheten fikk betydning for strategiske valg i sivile motstandsgrupperinger på utdanningsfeltet. Høigård var også sentralt plassert i den offentlige skoleadministrasjonen, og la ned et omfattende arbeid for å sikre en så normal skolegang som mulig for elever i den høyere skole. Samlet sett danner studien grunnlag for drøfting av mål for oppdragelsen og hvilke verdier utdanningen skal bygge på. Den viser hvordan skolen kan utgjøre et korrektiv til myndighetenes politikk, som en selvstendig stat i staten, ut fra det formål å beskytte barna mot en ideologisk påvirkning som bryter med humanistiske, kristne og demokratiske verdier.

Studien inngår i fagdisiplinen pedagogisk historie. Det er benyttet en historisk-metodisk tilnærming. Arbeidet er utført ved NLA Høgskolen i Bergen.

 

 

 

 

Publisert 4. sep. 2014 10:11 - Sist endret 2. okt. 2014 12:54