Denne avhandlingen handler om bruken av skipssimulatorer for å skape arbeidsrelevante omgivelser for trening og utdanning i maritim sektor. Innenfor maritim opplæring er skipssimulatorer mye brukt for å koble teoretiske og praktiske aspekter ved sjømannskap. I en bredere utdanningskontekst, kan denne anvendelsen av simuleringer ses som en strategi for å bygge bro mellom formell utdanning og arbeidsliv. For å studere bruken av skipssimulatorer i en naturalistisk setting, har simulatorøvelser blitt videofilmet og analysert ved bruk av interaksjonsanalyse. Avhandlingen bygger på tre studier, utført i en norsk maritim utdanningsinstitusjon mellom 2009 og 2014.
Avhandlingen har inntatt en bred sosiokulturell tilnærming til læring, som fokuserer på hvordan læring og undervisning er konstituert i sosial interaksjon. Hovedfunnene viser at skipssimulatorer har et potensial for å situere læring i arbeidsrelevante kontekster. Studie I viser at deltakernes improviserte rollespill kan bli en viktig ressurs for å skape aktivitetskontekster som tilrettelegger for læring, og anbefaler et fokus på den interaksjonelle delen av simuleringen. Studie II undersøker hvordan profesjonelle loser tar i bruk et simulert miljø for å trene manøvrering av cruise-skip inn og ut av havn. Studien belyser hvordan simuleringen bør relateres tett til deltakernes profesjonelle måte å løse arbeidsoppgaver på, for å ivareta treningens relevans for arbeidspraksis. Studie III presenterer et rammeverk for å avstemme læringsmål, simulatorteknologi og vurderingsformer i design av simulatortrening. Studien diskuterer ulike former for fidelitet, det vil si nøyaktigheten i hvordan en arbeidskontekst gjenskapes i simuleringen. Samt betydningen av fidelitet for læring.
Samlet bidrar avhandlingen med innspill til hvordan simulatorer kan tas i bruk for arbeidsrelevant trening i trygge omgivelser, samt økt kunnskap om læring i simulerte kontekster.