Avhandlingen hører til fagområdet engelsk fagdidaktikk og har i hovedsak fokusert på hvilke kriterier engelsklærere legger til grunn i vurderingen av prestasjoner på muntlig engelsk eksamen i videregående skole. Dette er en vurderingskontekst hvor lærerne mangler felles vurderingskriterier på nasjonalt nivå, noe som potensielt kan medføre betydelig variasjon i lærernes vurdering.
Avhandlingen er artikkelbasert og baserer seg på tre delstudier hvor den andre og tredje delstudien bygger på funnene fra den første. Forskningsdesignet er hovedsakelig kvalitativt, men kvantitative metoder er også blitt benyttet. Totalt 80 lærere har deltatt i undersøkelsen. De tre delstudiene har tatt for seg henholdsvis lærernes generelle kriteriebruk på muntlig engelsk eksamen, lærernes vurdering av uttale og lærernes vurdering av innhold. I tillegg til det overordnede fokuset på lærernes kriteriebruk, ble også to andre aspekter ved vurderingen undersøkt. Det ene var knyttet til lærernes karaktersetting, det andre til graden av samsvar mellom lærernes kriteriebruk og hva læreplanen og tilhørende dokumenter definerer som viktige i vurderingen.
Resultatene viste at lærerne i stor grad hadde samme forståelse av hvilke overordnede aspekter ved elevenes prestasjoner som skal vurderes. De var imidlertid mer uenige om vurderingen av uttale, samt vektingen av innholdskriteriet. Når det gjelder uttale, var det for eksempel stor uenighet om hvorvidt morsmålsbrukernormen skal legges til grunn i vurderingen. Når det gjelder vektingen av innhold, antydet funnene at lærerne på utdanningsprogram for studiespesialisering la mer vekt på innhold enn lærere som underviste på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det ble også funnet noe variasjon i lærernes karaktersetting, samt i sammenligningen mellom lærernes kriteriebruk og læreplanens angivelse av hva som skal vurderes.
Samlet sett ansees ikke variasjonen som ble funnet i lærernes vurderingspraksis i denne undersøkelsen, å være alvorlig for kvaliteten på denne typen sluttvurdering. Allikevel peker funnene på noen utfordringer som norske utdanningsmyndigheter, forskningsfeltet og lærerne bør vurdere å se nærmere på. Dette knytter seg til: (i) enkelte uklare kriterier, særlig knyttet til uttale og innhold; og (ii) uenighet om hvordan en gitt prestasjon skal nivåplasseres på karakterskalaen. Konklusjonene antyder at norske utdanningsmyndigheter bør vurdere innføring av veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse, samt bedre sensorskolering, for å hjelpe lærerne i vurderingsarbeidet, og dermed legge til rette for mer gyldige og rettferdige sluttvurderingspraksiser.