Denne avhandlingen er en konseptuell og empirisk studie av uro i skolen. Studien undersøker typer uro som forekommer i skoletimer, samt hvordan denne manifesterer seg i klasserommet. Studien fokuserer hovedsakelig på uro i klasserommet, men beveger seg også utenfor klasserommet ved å analysere hverdagslige forstyrrelser i elevers liv. Fokuset er ikke på kausale årsakssammenhenger, men på eksistensielle insentiver for hvordan elever håndterer hverdagslige forstyrrelser og uro i skolen.
Avhandlingen består av to deler, kappen og fire artikler. To av artiklene er konseptuelle analyser hvor jeg er aleneforfatter og to artikler omfatter analyse av empiriske data. Disse er skrevet sammen med Professor Liv Duesund. Metoden som er anvendt for å innsamle data er en blanding av kvalitative og kvantitative metoder. I prosjektet inngår flere masteroppgaver som ble utarbeidet før arbeidet med denne avhandlingen. Disse består av observasjonsstudier av uro i skolen og er en del av utgangspunktet for utviklingen av et kvantitativt spørreskjema. Informantene til den kvantitative undersøkelsen består av elever i norske og amerikanske skoler.
Få forskningsarbeider undersøker eksistensielle betingelser for uro i skolen. Denne avhandlingen er et bidrag til det utdanningsvitenskapelige feltet ved å anvende eksistensiell filosofi til et kjent fenomen for elever, lærere og forskere. I det empiriske bidraget til avhandlingen inngår elevperspektiveti større grad enn flere andre studier på feltet. I tillegg sammenlignes funn i to land. Datamaterialet dokumenterer at uro i skolen ikke bare er noe sporadisk forekommende, men også et hverdagslig fenomen. I tillegg er slik atferd ikke bare er et lokalt anliggende, men kan også anses som et aspekt i et moderne samfunn. Arbeidet er utført ved Universitetet i Oslo og ved University of California, Berkeley, USA