Denne avhandlingen er skrevet innenfor fagfeltet spesialpedagogikk og ble utført ved Institutt for spesialpedagogikk (Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo). Avhandlingens mål var å undersøke sammenhengen mellom epileptiform aktivitet uten anfall under søvn (nattlig epileptiform aktivitet [NEA]) og språkvansker. I tillegg søkte prosjektet mot å øke kunnskapen om hvordan man kan identifisere barn med NEA gjennom å ha et spesielt fokus mot språksymptomer på NEA. Avhandlingen består av to studier.
Den første studien, en systematisk oversiktsstudie, presenteres i én artikkel. I denne studien ble epileptiform aktivitet uten anfall funnet oftere hos barn med språkvansker enn hos barn i typisk utvikling. Videre ble NEA oftere funnet enn epileptiform aktivitet under våkenhet hos barn med språkvansker, samt ble NEA ble oftere funnet hos barn med språkregresjon og språkvansker, enn hos barn med talevansker.
Den andre studien, en tverrsnittstudie, presenteres i to artikler. I denne studien ble barn med NEA funnet å ha forsinkete språkferdigheter. NEA-relatere faktorer (mengde NEA, antallet antiepileptiske medisiner, samt hvilken side og hvilket sted i hjernen NEA pågår) ble funnet å ha liten innvirkning på språkfunksjon, på tross av at side og sted for NEA viste seg å ha en viss effekt. Videre ble barn med NEA, i tillegg til å ha forsinkete språkferdigheter, funnet å ha vansker med fonologi og hurtig benevning. Til slutt, ble endringer i språkutvikling, så vel som kognitive vansker (for eksempel vansker med eksekutive funksjoner, spesielt dersom endringer i fungering forekommer), søvnvansker, følsomhet for lyd, og anfall mistenkt å være epileptiske, funnet å være indikasjoner på NEA.
Basert på disse resultatene, kan det konkluderes med at NEA virker å være en medvirkende faktor for språkvansker. I tillegg, virker det som at spesielt NEA påvirker språket i særdeleshet, og at NEA påvirker visse aspekter i språket.