Dette artikkelbaserte doktorgradsprosjektet undersøker språk, lesing og skriving («literacy») og læring som tilbys flerspråklige barn av ikke-norsk etnisk avstamning i førskolen og på første trinn i grunnskolen i Norge. Prosjektet er forankret i og drar veksler på to felt, begge sett fra et kritisk perspektiv: diskursanalyse og språkutdanningspolitikk (LEP) som en del av språkpolitikk og planlegging (LPP). Det kritiske aspektet innebærer at maktrelasjoner og ideologi anses som grunnleggende dimensjoner i mellommenneskelig kommunikasjon.
LEP er i dette prosjektet forstått bredt og innebærer både det formelle, legislative aspektet og den lokale tolkningen og anvendelsen som gjenspeiles i valg individer gjør når det gjelder deres flerspråklighet, lesing og skriving på ulike språk, samt læring. Empirisk tar dette prosjektet sikte på både politikkutforming, som har et mer langsiktig tidsperspektiv og er her representert ved dokumentanalyse (artikkel 1), og politikkiverksettelse, som har en situasjonell forankring og er her representert ved narrativanalyse av intervjuer med polske innvandrerforeldre som har barn i førskolen eller på første trinn i grunnskolen (3 – 8 år) i Norge (artikler 2 og 3).
Gjennom en analyse av politiske dokumenter viser studien til en diskursiv endring i den offisielle norske LEP i retning av en preferanse for majoritetsspråket norsk. Ved å dra på flere ulike diskurser, eksempelvis den globale instrumentelle diskursen om utdanning og flerspråklighet, blir det flerspråklige barnet konstruert som en ung elev («learner») som raskt skal tilegne seg norsk mens det dyrker et forhold til morsmålet på et symbolsk plan. Gjennom intervjuer viser dette prosjektet at innvandrerforeldre representerer en aktiv og resurssterk stemme. De er innstilt på å stille spørsmål og forhandle om opplæringstilbudet som tilbys deres barn i Norge, samt sikre at både norsk og hjemmespråket polsk utvikles optimalt. Gjennom en slik flerdimensjonal tilnærming til LEP sikter dette prosjektet mot å bidra med tverrfaglige innsikter som kan brukes i utformingen av likeverdige opplæringstilbud for alle barn.