Formålet med doktorgradsavhandlingen er å bidra til teoretiske perspektiver og ny kunnskap om hvordan ulike former for systemiske motsigelser utgjør barrierer, men også potensielle muligheter for utvikling av partnerskap mellom lærere og bibliotekarer. Det er forsket lite på partnerskap mellom lærere og bibliotekarer innenfor utdanningsvitenskapelig forskning.
Studien analyserer observasjonsdata og samtaledata fra to utviklingsprosjekt i Norge på henholdsvis skolenivå og tverr-institusjonelt nivå. Utdanningsforskere, ledere og profesjonsutøvere i bibliotek og skole deltok i utviklingsprosjektene. Et felles objekt for samarbeidet i begge prosjektene var å utvikle folke- og skolebiblioteket som læringsarena for litteraturbasert undervisning.
Analysen av data viser at dilemmaer og kritiske konflikter som observeres i samtaler og i praksishandlinger, er manifestasjoner av ulike typer systemiske motsigelser som finnes innenfor og mellom skoler, bibliotek, og utdanningsmyndigheter. Avhandlingen diskuterer hvordan disse motsigelsene er knyttet til en primærmotsigelse i utdanningsfeltet mellom en sosiokulturell og en teknokratisk diskurs.
I følge kulturhistorisk virksomhetsteori (CHAT) er barrierer som er utløst av systemiske motsigelser også potensielle kilder til transformasjon og utvikling. En forutsetning er at kritisk bevisste profesjonsutøvere og lokale ledere skaper handlingsrom for å bearbeide slike motsigelser. Denne studien viser imidlertid at dominerende teknokratiske utdanningsdiskurser snevrer inn dette handlingsrommet. Det fører til at lokale anstrengelser ikke er tilstrekkelig for å løse opp motsigelser som oppstår i utvikling av partnerskap mellom lærere og bibliotekarer. Utvikling av bærekraftige partnerskap mellom lærere og bibliotekarer og mellom skole og bibliotek avhenger av at slike partnerskap prioriteres i utdanningsvitenskapelig forskning, i et nasjonalt utdanningspolitisk løft, i læreplanarbeid, og i lærernes og bibliotekarenes profesjonsutdanning.