Avhandlingens hovedtema er selvbestemmelse for elever med lett utviklingshemming. Følgende problemstillinger har vært ledende i doktorgradsprosjektet:
- I hvilken grad er AIR-S-NOR et reliabelt og valid instrument for å kartlegge selvbestemmelse hos norske elever med lett utviklingshemming?
- Hvilken effekt har elevstyrt læring på den faglige måloppnåelsen og på selvbestemmelsesferdighetene til elever med lett utviklingshemming?
- Hvilke tilpasninger og hvilken tilrettelegging er nødvendig for at kartleggingsverktøyet og intervensjonen kan matche den spesifikke kognitive profilen til elever med lett utviklingshemming?
Studien består av to deler. Den første delen omfatter en psykometrisk og tverrkulturell validering av kartleggingsverktøyet AIR Self-Determination Scale. Kartleggingsverktøyet ble testet på 121 elever (hvorav 34 med utviklingshemming), og funnene indikerer at AIR-S-NOR er et reliabelt instrument for å måle grad av selvbestemmelse hos elever med lett utviklingshemming. Studiens andre del har undersøkt om og hvordan vi kan fremme elevenes selvbestemmelse ved hjelp av undervisningsmodellen «The Self-Determined Learning Model of Instruction» (SDLMI). Her ble det brukt et single-case eksperimentelt design med åtte elever med lett utviklingshemming. Funnene viser at elever med lett utviklingshemming evner å formulere og oppnå personlig relevante skolefaglige mål, og lærere rapporterer at elevene viser høyere grad av selvbestemmelse etter en tre-måneders intervensjon med SDLMI.
Forskningsarbeidet gir et viktig bidrag til det spesialpedagogiske fagfeltet. Selvbestemmelse er knyttet til positive resultater som bedre livskvalitet og høyere grad av selvstendighet i voksenlivet. Selvbestemmelse er dermed et viktig pedagogisk mål, men hittil har det i Norge ikke vært tilgjengelig kartleggingsverktøy eller intervensjonsmodeller som handler om selvbestemmelse. Dette doktorgradsprosjektet adresserer dette gapet.