Denne artikkelbaserte doktorgraden undersøker hvordan matematisk evnerike elever opplever skolesystemet i Norge og hvordan vi kan forstå definisjonene innenfor dette fagfeltet gjennom vitenskapsfilosofi. Det overordnede forskningsspørsmålet for denne avhandlingen er «Hvordan reflekterer over og opplever matematisk evnerike elever deres skolegang i Norge». For å besvare denne problemstillingen er det utarbeidet en filosofisk, en kvalitativ og en kvantitativ studie.
Hvordan vi definerer evnerikdom har vært en sentral debatt innenfor dette fagfeltet i flere år. Det filosofiske studiet er inspirert av de to empiriske studiene ved at det diskuterer den konseptuelle rekkevidden ved blant annet de to definisjonene som er brukt i dem. Gjennom den filosofiske artikkelen argumenterer jeg for at konseptet er vagt og at vi må definere evnerikdom innenfor den kulturelle konteksten det forekommer og at de forskjellige definisjonene kan ha forskjellig konseptuell rekkevidde.
I det kvalitative studiet rekrutterte jeg 11 evnerike elever i matematikk som deltok i en gruppe ved universitetet i Oslo. Disse elevene hadde også forsert (akselerert) i løpet av skolegangen. Formålet med studien var å undersøke om skoler i Norge gir et optimalt læringstilbud til denne elevgruppen i matematikk.
Det kvantitative studiet konkluderer med bakgrunn i et stort datasett jeg mottok fra militæret. Det består av intelligens scorer, skolekarakterer og en survey med noen pedagogiske og psykologiske spørsmål.
Gjennom mixed methods representerer de tre studiene til sammen en metodologisk tilnærming som kan sikre en dypere forståelse av matematisk evnerike i Norge. Overordnet indikerer avhandlingen at det er en forskjell i hvordan evnerike elever opplever skolesystemet på et kvalitativt nivå og hvordan de beskriver deres lærer gjennom surveydataene.