I denne doktorgradsstudien undersøkes gjennomførbarheten og virkningen av constraint induced språkterapi (på norsk CIST, på engelsk CILT) for opptrening av muntlig talespråk i den tidlige fasen av afasirehabilitering, dvs. en til fire måneder etter hjerneslaget. CIST er en atferdsteoretisk tilnærming som baserer seg på nyere teorier innen rehabilitering av hjerneslag og bruksavhengig (experience-dependent) hjerneplastisitet. CIST-programmet omfatter en intensiv logopedisk intervensjon med fokus på muntlig språkproduksjon med 3 timer daglig språktrening i 10 dager. Ti personer med afasi deltok i en intervensjonsstudie med pre- og posttesting samt oppfølgende målinger, som ble gjennomført på lokale rehabiliteringssykehus.
Resultatene fra denne studien presenteres i tre artikler. Den første artikkelen beskriver de første kasus som gjennomførte et CIST-program i den tidlige afasirehabiliteringen, og viser til positive endringer på relevante språktester. I den andre artikkelen analyseres virkningen og generaliserbarheten av CIST for mer omfattende taleproduksjon som i en samtale, fra tre kasus. I den siste artikkelen presenteres statistisk signifikante endringer etter CIST- intervensjonen både på individnivå og gruppenivå på ulike språktester, samt vedvarende statistisk signifikant bedring av talespråk ved oppfølgende måling ca. seks måneder etter intervensjonen. Oppgaver som krever muntlig språkproduksjon viser større grad av endring sammenlignet med oppgaver innen forståelse, lesing, og skriving, som er i samsvar med opptreningsfokuset for CIST. Evaluering fra deltakere med afasi viste til positive erfaringer med CIST-programmet, noe som støtter den kliniske anvendbarheten av CIST.
Studien konkluderer med at CIST er gjennomførbar og har klinisk relevans i den tidlige afasirehabiliteringen under forutsetning av visse individuelle tilpassninger.
Doktorgradsstudien ble gjennomført i perioden 2006-2010 ved Institutt for spesialpedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige Fakultet, Universitetet i Oslo.