Avhandlingen baserer seg på en observasjonsstudie av sosial atferd, kommunikasjon og språkbruk blant førskolebarn. Alle data kommer fra observasjon av fritt barn-barn samspill i barnehagen. Avhandlingen tar for seg sosial rolle og status blant førskolebarn og vurderer hvordan sosial rolle er påvirket av barnas sosiale atferd, deres dialogferdigheter og deres formelle språkferdigheter. Et sentralt mål med studiet har vært å utvikle valide observasjonsbaserte mål på sosial rolle, sosial atferd og ulike språk og kommunikasjonsferdigheter.
I denne studien finner vi at det er få førskolebarn som ofte får henvendelser fra andre barn. Oftest er barna oversett av deres jevnaldrende. Frekvensen av positive og nøytrale henvendelser fra andre barn (’Sosial fokus’) var positivt relatert til alder. ’Sosialt fokus’ hang også sammen med den sosial atferden barna viste. Generelt kan man si at barn som hadde en tydelig, forståelig og vennlig væremåte fikk flest positive henvendelser. Alle de tre språkmålene var positivt korrelert med ’Sosialt fokus’ Når de tre språkmålene inngikk i prediksjonslikninger sammen med alder, fikk vi modeller som signifikant predikerte ’Sosial fokus’. Men det var kun målet på barnas dialogferdigheter som selvstendig predikerte ’Sosialt fokus’ når alder var kontrollert for. Disse funn tyder altså på at førskolebarns sosiale rolle er mer påvirket av deres kompetanse som dialogpartner, - deres pragmatiske ferdigheter, enn den er av deres formelle språkferdigheter.
Kunnskap om det sosiale livet i en førskolegruppe og om normalutviklingen av sosiale atferd og av språk og språkbruk i en naturlig kontekst, er viktig for fagfolk som skal utføre klinisk observasjon i barnehager. Videre, når det kommer til det å iverksette målrettede tiltak i forhold til barn med sosiale vansker er det nyttig med kunnskap om hvilke særtrekk ved barnet som påvirker hvordan andre barn oppfatter dem.
Arbeidet er utført ved Institutt for Spesialpedagogikk UIO., og ved Psykologisk institutt, NTNU.