Forskningsfokuset i denne studien er å forstå bruk av mobil teknologi i klasserommet. Studien stiller spørsmål til handlingene og aktivitetene som er mediert av det nye verktøyet, og kontekstene hvor aktivitetene forekommer. Studien undersøker bruk av mobil teknologi i klasserommet. Det empiriske materialet som danner grunnlaget for analysene er hentet fra observasjonsstudier av elevers og læreres bruk av Personlige Digitale Assistenter (PDA), og deres medierte handlinger og interaksjoner. Arbeidet omfatter observasjoner fra fire undervisningsperioder i to skoler: to klasser i Norge og to klasser i USA over en toårsperiode.
Det teoretisk grunnlaget er sosiokulturelt, men trekker også på begrepene "affordances" (muligheter) og "constralnts" (begrensninger) fra feltet menneske-maskin-interaksjon. Avhandlingen består av fire artikler i tillegg til kappen som beskriver det teoretiske og metodiske grunnlaget.
Funnene i avhandlingen viser at nye verktøy utfordrer eksisterende forståelse av hva som teller som læringsaktiviteter i klasserommet. Det var en forskjell mellom aktivitetene initiert av lærerne ved de to skolene. På den ene skolen lignet bruken av mobilteknologien forgjenger-verktøyet. Lærerne på den andre skolen utnyttet mulighetene i det nye verktøyet gjennom valgene av læringsaktiviteter. Til tross for forskjellene i lærernes bruk, ble elevenes selvvalgte aktiviteter like på begge skolene.
Funnene aktualiserer behovet for å forstå kontekstuelle og verktøy aspekter for å kunne forklare hvordan, hvorfor og til hva visse verktøy brukes.
Arbeidet er utført ved Pedagogisk forskningsinstitutt og InterMedia, Universitetet i Oslo og finansiert av Universitetet i Agder og Kompetansefondet.