Avhandlingen er skrevet innenfor fagområdet naturfagdidaktikk med fokus på naturfaglige utforskende dialoger mellom lærer og elever. Studien søker svar på i hvilken grad det forekommer naturfaglige utforskende dialoger når det praktiseres uteskole, hvordan dialogene utvikles samt lærernes valg av strategier for å støtte elevenes læring.
Det er en kvalitativ studie og det som analyseres er naturfaglige utforskende dialogsekvenser mellom lærer og elever. Dialogsekvensene er hentet fra fem lærere som underviser på tredje- og fjerdeklassetrinnet og deres elever, når undervisningen er flyttet fra klasserommet til et nærliggende naturområde. Initiativ- og responsanalyse, samt strategi- og kohesjonsanalyse er sentrale metodologiske tilnærminger.
Studien viste at omfanget av utforskende dialogsekvenser varierte mellom kasusene. Mange dialogsekvenser kan forklares ut fra blant annet lærerrollen i form av en tydelig og fokusert lærer med forventninger til elevenes deltakelse. Dette viser at uteskole kan utgjøre et potensial for utforskende naturfaglige samtaler.
Lærerne styrte utviklingen av dialogen i ulik grad, dialogene var fra sterkt lærer- til elevdominerte. Det ser imidlertid ikke ut til at det viktigste er hvem som dominerer, men at læreren er i stand til å gjøre kloke valg med hensyn til i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å åpne opp dialogen for elevenes stemmer og når det er hensiktsmessig å lukke den for å slippe fram de naturvitenskaplige ideene. Lærerne brukte et bredt spekter av strategier for å få elevene til å bidra i dialogsekvensene, det viste seg imidlertid at elevenes responser var av stor betydning for utvikling av dialogen.
Avhandlingen bidrar til å gi et bilde av hvordan uteskole kan være en arena for utforskende dialoger. Dette avhenger imidlertid av lærernes naturfaglige kompetanse og deres didaktiske refleksjoner.
Studien er utført ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Sør-Trøndelag, med tilknytning til Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.