Avhandlingen er skrevet innenfor det spesialpedagogiske fagfeltet. Hovedtema for denne avhandlingen er spesialundervisningens tiltakskjede i grunnskolen. Det dreier seg om en sammenhengende kjede av tiltak som tar sikte på å oppdage og gi en sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, videre å fatte vedtak om, planlegge, gjennomføre og vurdere et slikt undervisningstilbud.
Dette arbeidet har følgende hovedproblemstilling: Hvordan fungerer tiltakskjeden for spesialundervisning i praksis sett i forhold til regelverk og retningslinjer? Hovedproblemstillingen er nærmere konkretisert i to delproblemstillinger.
- Hvordan samsvarer de enkelte dokumentenes innhold og utforming i spesialundervisningens tiltakskjede med regelverk og retningslinjer?
- Hvordan er sammenhengen mellom dokumentene i tiltakskjedens ulike faser sett i forhold til regelverk og retningslinjer?
For å vurdere og besvare problemstillingene er det gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse av åtte elevsaker. Disse åtte elevsakene er fordelt på to kommuner og to skoler i hver kommune. Det dreier seg om en undersøkelse om saksgangen og innholdet i dokumentene som tilhører fire sentrale faser i tiltakskjeden. Disse dokumentene er skolens tilmeldingsdokumenter, PPT sin sakkyndige vurdering, skoleeiers/rektors enkeltvedtak om spesialundervisning og skolens individuelle opplæringsplan (IOP). Funnene i undersøkelsen viser at enkelte deler av regelverket blir fulgt opp på en god måte, på flere andre områder er oppfølgingen imidlertid langt mer uklar og til dels mangelfull. Helhetsinntrykket indikerer at det er behov for kvalitetsutvikling i hvert enkelt ledd i tiltakskjeden, men i særlig grad mellom leddene. Undersøkelsen viser utfordringer som gjør seg gjeldende på dette området, og da spesielt i forholdet mellom juss og pedagogikk, mellom regelverk og den praktiske gjennomføringen. Arbeidet er utført innenfor doktorgradsprogrammet ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.