Sammendrag
Høyere utdanning har i løpet av de siste tiårene gjennomgått en rekke endringer som har ført til at feltet er blitt mer synlig, både når det gjelder egen relevans og betydning for andre politikkfelt (for eksempel økonomi, miljø, energi). En konsekvens av denne utviklingen er at høyere utdanning har blitt et felt som har økende politisk interesse. Dette innebærer også at høyere utdanning har blitt en viktigere sak for politiske partier i parlamentariske demokratier. Politiske partier blir stadig mer aktivt involvert i politikkutforming i høyere utdanning, særlig sammenlignet med den tradisjonelle måten politikken har blitt utformet på. Ofte har tradisjonen vært at byråkratiet spiller en betydelig rolle i politikkutformingen, gjerne med tett involvering av eksperter eller ulike organiserte interesser.
Politiske partier er sentrale aktører i parlamentariske demokratier, og deres preferanser spiller en viktig rolle i utformingen av politikken generelt og formuleringen av sektorpolitikk spesielt. Dersom man ønsker å analysere dagens dynamikk på dette feltet, er det derfor nødvendig å inkludere politiske partier i analyser av hvordan politikken i høyere utdanning blir til. Dette betyr ikke at andre aktører er uviktige i denne prosessen, men heller at et parti-perspektiv på politikkutformingen i høyere utdanning kan være et verdifullt bidrag til forståelsen av utviklingen i sektoren. Forskningsbasert kunnskap om betydningen av politiske partier for politikkutformingen i høyere utdanning er begrenset, og et partipolitisk perspektiv kan sies å være fraværende i verktøykassen for politisk analyse av høyere utdanning. Ikke minst har et slikt perspektiv betydning for å bedre forstå selve utformingen av politikken. Mange studier av politikken i høyere utdanning tar utgangspunkt i iverksettingsprosesser og har ofte ignorert forutgående forhandlinger som ledet frem til de beslutninger som satte den politiske agendaen. For å øke kunnskapsgrunnlaget innen politisk analyse av høyere utdanning, er det nødvendig å utvikle et teoretisk rammeverk som kan stimulere til komplementære innsikter på feltet.