Formålet med undersøkelsen er å utvikle kunnskap om foreldreskapserfaringer blant fedre og mødre som hadde alvorlige atferdsvansker og barnevernserfaringer tidligere i livet. Undersøkelsen bygger på og er et delprosjekt av en 30 år longitudinell studie, og er hovedsakelig basert på kvalitative, semistrukturerte intervjuer med 30 informanter ved 40-45 års alder, 15 menn og 15 kvinner. Det er deres virkelighet som er analysert og deres historier som har fått plass i avhandlingen. Studien er utført i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus.
Studien gir et viktig kunnskapsbidrag til fagfeltet sosialt arbeid og barnevernpedagogikk i forståelsen av hvordan ungdom med problematferd og barnevernserfaring opplever sin rolle som foreldre senere i livet. Funnene viser hvordan det å vokse opp med grov omsorgssvikt, vold, overgrep og mye uforutsigbarhet i egen barndom, får betydning for informantenes fortellinger om foreldreskapet. En vanskelig bakgrunn behøver imidlertid ikke alltid å få konsekvenser for foreldreskapet, noe denne studien også har belyst. Analysene av intervjuene illustrerer variasjonene knyttet til informantenes fortellinger om deres opplevelser av farskap og morskap.
Informantene formidler gjennomgående at de er opptatt av barna sine. De ønsker at barna skal få en annen oppvekst enn den de selv hadde. Gruppen formidler i større eller mindre grad en sårhet over de problemene de hadde i egen oppvekst. Noen opplever imidlertid at deres egen barndom har gitt dem erfaringer som de definerer som ressurser i forhold til det å være foreldre. Andre har fått en erfaring at det er mulig å søke hjelp og støtte i forhold til det å være foreldre, for eksempel gjennom barnevernet eller fra venner og familie. Enkelte viser en tendens til tilbaketrekning og har et distansert forhold til egne barn. Studien viser for øvrig at det å være gift eller samboende foreldre, gir en styrke i forhold til foreldreskapet.
Ser en farskapet og morskapet opp mot hverandre, fremstår kvinnene som mer dedikerte i sin rolle som mor enn fedrene. Dette kan tolkes i tråd med samfunnets forventninger til dem som mødre. I motsetning viser funnene at fedrene noen ganger opptrer mer distanserte. Resultatene fra denne studien gjenspeiler samlet sett, at barndommen «setter sine spor» også i forhold opplevelser og erfaringer med foreldrerollen.