Master Robin Ulriksen

PhD-avhandlingen er avlagt i krysningen mellom pedagogikk og psykologi, og undersøker forskjeller i elevers skoleprestasjoner i ungdomsskolen og progresjon i videregående. Arbeidet tar sikte på å undersøke forskjeller mellom gutter og jenter med ulik minoritets- og majoritetsbakgrunn, samt hvordan disse forskjellene blir påvirket av forhold i hjem og skole. Det er brukt data fra en elevundersøkelse i Oslo og Hedmark gjort i regi av Folkehelseinstituttet (FHI). Det er brukt kvantitative analyser for å undersøke elevenes karakterer og utdanningsplaner i 10. klasse, samt deres progresjon inn i 3. året på videregående skole. Undersøkelsene omfatter elevenes selvrapport av deres opplevelse av foreldreatferd og sosial støtte, samt karakterer og utdanningsplaner, og også registerkoblede data relatert til deres etniske og sosioøkonomiske bakgrunn. Resultatene viser at jenter rapporterer høyere karakterer enn gutter på tvers av etnisitet i 10. klasse. Når en kontrollerer for sosioøkonomisk bakgrunn og opplevelse av sosial støtte, viser det seg at sosial støtte fra lærer har en sterk sammenheng med elevenes karakterer og utdanningsplaner i 10. klasse. Ikke-vestlige minoritetselever rapporter også lavere skoleferdigheter enn vestlige og norske elever. Mens foreldrenes utdanning reduserer forskjellen mellom de etniske gruppene, så bidrar oppdragelsesstiler til å forklare forskjellene i karakterer mellom gutter og jenter i norskfaget. Det er også forskjeller i hvordan foreldres oppdragelsesstiler påvirker de ulike minoritets- og majoritetselevenes skoleferdigheter, samt hvordan de indirekte påvirker forholdet mellom elevenes sosioøkonomiske bakgrunn og karakterer. Norske jenter har også en bedre progresjon enn andre elever i videregående. Når en kontrollerer for 10. klasse-karakterer, utdanningsplaner, sosioøkonomisk bakgrunn, sosial støtte og foreldres oppdragelsesstil, så vises det at gutter har en signifikant dårligere progresjon enn jenter på tvers av etnisk bakgrunn. Elevenes karakterer og utdanningsplaner i 10. klasse har den sterkeste sammenhengen med deres progresjon mens foreldres utdanning og oppfølging også påvirker progresjonen. Det viser seg også at elevenes opplevelse av sosial støtte fra klassekamerater og venner i 10. klasse påvirker deres progresjon i videregående. Ikke-vestlige jenter viser en robust progresjon i videregående selv om de har lave karakterer i 10. klasse eller lavt utdannede foreldre, det spekuleres i om dette kan ha sammenheng med foreldreoppfølging.