Doktoravhandlingen er skrevet innenfor feltene utdanningsledelse og flerkulturell pedagogikk. Arbeidet undersøker hvordan skoleledere bidrar til inkludering og likeverdig opplæringsbetingelser for minoritetsspråklige elever. Hovedmålet er å skape bedre læringsbetingelser for minoritetsspråklige elever.
På bakgrunn av tre forskningsartikler demonstrerer avhandlingen først hva skoleledere oppfatter som utfordrende med inkludering og likeverdig opplæring. Artikkel to viser skolelederes synspunkter om flerspråklighet og sosial integrering knyttet til minoritetsspråklige elever. Artikkel 3 uttrykker hvilke forventninger regjeringen har når det gjelder krav til skoleledere i et flerkulturelt samfunn.
Resultatene er basert på kvalitative analyser av data, produsert gjennom intervjuer, feltnotater fra to videregående skoler, og meldinger til Stortinget. Basert på analysene belyses faktorer som til sammen bidrar til å skape en forståelse av hvordan skoledere arbeider i en flerkulturell og flerspråklig kontekst.
Hovedfunn i avhandlingen viser for det første at det er lite kollektiv innsats blant skoleledere for å imøtekomme utfordringer knyttet til inkludering av minoritetsspråklige elever. Det samme gjelder for tilrettelegging for å forbedre elevenes læringsbetingelser. For det andre viser avhandlingen at til tross for skolelederes gode intensjoner, mangler de en bevissthet knyttet til betydningen av minoritetsspråklige elevers kulturelle og språklige bakgrunn for læring. Således identifiseres indikasjoner på eksklusive praksiser i begge skolene. For det tredje indikerer resultatene en manglende dedikasjon til flerkulturelle tilnærminger. Dette kan imidlertid også være uttrykk for et behov i hele personalet til å kritisk vurdere sine forestillinger om inkluderende praksis. Hovedfunn fra dokumentanalysen indikerer for det første en kontinuerlig utvikling i retning av et sterkere fokus på utdanningskvalitet i betydningen elevenes resultatoppnåelse og New Public Management-strategier. Analysen indikerer også at det mangler et fokus på elevgrupper som av ulike årsaker blir ekskludert eller marginalisert. For eksempel var ikke skolens formål direkte knyttet til hvordan makt og privilegier kan redusere eller forhindre likeverdig opplæring for minoritetsspråklige elever.
Avhandlingen bidrar til ny og verdifull kunnskap til forskningsfeltet skoleledelse i en flerkulturell kontekst, som i norsk sammenheng har vært relativt lite belyst.
Arbeidet har utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og ved avdeling for lærerutdanningen og avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold.