Denne avhandlingen er del av en Nærings-PhD (Industrial PhD). Jeg har på vegne av en industripartner utforsket en fremvoksende teknologi for læring samt prinsipper for å designe og forske på denne teknologien. Studien har fokusert på studentenes bruk og forståelse av et annoteringsverktøy knyttet opp mot leseaktiviteter. Verktøyet ble implementert i et Masterkurs i teknologistøttet læring (technology-enhanced learning). Annotering kan her defineres bredt som det å legge til ulike former for data til en eksisterende datakilde, for eksempel kommentarer, kategorier eller andre måter å uttrykke meninger, følelser, holdninger osv. Annotering kan betraktes som en eldgammel praksis, men også som et framvoksende og lite utforsket medium hva angår digital bruk og rolle i utdanning. Studien ble gjennomført innenfor en kontekst av forskningsbasert undervisning, hvor studentene ikke bare deltok i et annoteringseksperiment, men også selv utforsket verktøyet og den pedagogiske behandlingen («treatement») i forbindelse med deres semesteroppgave. Den forskningsbaserte undervisningen var assosiert med det industrielle fokuset som fulgte Nærings-PhD’en. Studien innebar derfor også å utforske hvordan dette fokuset påvirket den forskningsbaserte undervisningen og samarbeidslæringen mellom forsker og student.
Min gjennomgang av de tradisjonelle studiene på annoteringsteknologi indikerer en skjevhet (bias) hvor annoteringsverktøyenes situerte og medierte natur tenderer mot å få liten oppmerksomhet. Jeg utforsker denne tendensen gjennom sammenligning med resultatene av tre empiriske studier som baserte seg på et designeksperiment, videoobservasjoner, interaksjonsanalyse og sosiokulturell teori. Artiklene utforsker forskjellige aspekter relatert til annoteringsverktøyenes situerte og medierte natur. Den første studien kaster lys over deltakernes framing av verktøyet innenfor en kontekst av forskningsbasert undervisning, og fremhever sammenhengen mellom framing, double framing-konflikter og studentenes agency. Den andre studien sammenligner studentenes bruk av annoteringsverktøyet med antakelsene som lå til grunn for designeksperimentet, scaffolding-metaforen samt verktøyets utvikling. Den tredje studien eksaminerer studentenes bruk av annoteringsverktøyet i forhold til forskjellige ideer om konsepters struktur. De tradisjonelle annoteringsstudiene er dårlig innrettet mot å utforske den type strukturer som sosiokulturelle teorier assosierer med bruk og læring av konsepter. Avhandlingens hovedbidrag er å styrke den generelle forståelsen av annoteringsteknologi, den aktuelle konteksten teknologien var implementert i (designeksperiment og forskningsbasert undervisning), samt potensialer og utfordringer knyttet til videre bruk av og forskning på annoteringsverktøy.