Denne avhandlingen rapporterer på et PhD -prosjekt der formålet har vært å undersøke hvordan og hvorfor profesjonsutøvere i skolen (rektorer, avdelingsledere og lærere) gjør bruk av resultater på nasjonale prøver. Det overordnete forskningsspørsmålet er: Hvordan og hvorfor bruker profesjonsutøvere i skolen resultater på nasjonale prøver i en norsk sosialdemokratisk utdanningskontekst?
Lærere og skoleledere inntar ulike roller og posisjoner når de forhandler om forståelse av politiske intensjoner og målsettinger. Dette avhandlingen identifiserer eksempler på disse rollene og det politiske snakket som fremtrer i skolen når lærere og skoleledere håndterer oppdraget sitt. På bakgrunn av intervjuer med skoleledere, observasjoner og video-opptak i ledermøter og teammøter i to skoler, samt spørreundersøkelse med 176 lærere fra samme kommune, diskuterer avhandlingen hvordan holdninger, meningsskaping, samtaler og diskusjoner om nasjonale prøver utspiller seg ulikt i det som kan kalles en mikropolitisk praksis i skolen. Arbeid med resultater på nasjonale prøver fungerer som eksempel på sentralt gitte politiske intensjoner.
De empiriske dataene relateres til perspektiver for politikkutforming og politikkhåndtering, koplingsmekanismer, diskursive roller, mikropolitisk snakk og teorier om koherens. Et sentralt funn er at rektors diskursive rolle og fasiliterende praksis som formell leder er avhengig av relasjonen til lærerne. Skolens egen kontekst, konforme praksiser og symbolske responser er også sentrale funn, samtidig som sterk tillit til profesjonsutøverne i skolen og intern ansvarlighet spiller en stor rolle.
Den mikropolitiske praksisen knyttet til nasjonale prøver synliggjør læreres og skolelederes verdigrunnlag som begrunnelse for skolens pedagogiske praksis. I noen tilfeller sammenfaller begrunnelsene i det mikropolitiske arbeidet med sentrale politiske forventninger. I andre tilfeller viser funnene at sentrale politiske forventninger kolliderer med skoleledernes og lærernes forståelse.
Funnene viser at det er viktig med økt bevissthet for mikropolitisk praksis i skolen og hvordan skoler på ulikt og uforutsigbart vis håndterer politiske forventinger der tid, roller, makt og ledelse har stor betydning.
Arbeidet er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforsking, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.